– Hva som nå skjer videre, får stor betydning for en rekke lokalsamfunn i landsdelen vår. Havbruksnæringen på Vestlandet skaper verdier for minst 10 milliarder kroner årlig og sysselsetter 3-4.000 personer direkte og indirekte. Vårt felles forslag vil både berge arbeidsplasser, bidra til å trygge fiskehelsen og styrke villaksen, sier Cato Lyngøy. Lyngøy leder styringsgruppen som har arbeidet med å finne løsninger.
Produksjons- og brakkleggingssoner
Oppdrettsselskapene har snudd hver stein for å imøtekomme Mattilsynets krav som er satt i forbindelse med høy beredskap mot lakselus. Produksjonen kan koordineres i langt større områder enn før og ha felles brakklegginger.
Brakkleggingen er et av mange tiltak som blant annet skal sikre at antall lus er på et lavest mulig nivå hvert år når villaksen vandrer ut, forklarer Lyngøy. Kostnadene vil være på titalls millioner kroner pr bedrift, og et tresifret millionbeløp bare for bedrifter i Hardangerfjorden og tilliggende områder.
Alle vil få betydelige kostnader og er derfor sånn passe misfornøyde med sin egen løsning. Men endringsviljen er absolutt til stede. Det borger vel for at forslaget er godt, sier Lyngøy.
- Sentralt for å begrense tapene under omstillingen er at alle selskapene klarer å holde produksjonen sånn noenlunde oppe. Derfor har det vært en forutsetning for de minste aktørene å få til en løsning der alle er representert med minst to soner med likeverdige utsett. Jeg er glad for at både store, mellomstore og små bedrifter har blitt enige om et felles forslag, sier Leif Rune Pedersen, nestleder for styringsgruppen.
Mål: Styrke villaksen
Målet med en slik soneplan er å redusere forekomsten av lakselus, samt å bekjempe resistensutvikling hos lus. Hensynet til villaksen i spesielt Etne-elva er særskilt hensyntatt. Arbeidet med soner ble startet i 2007, men nye forskrifter i ettertid har endret forutsetningene fortløpende.
Frykter byråkratiske hindringer
Laksebedriftene frykter at ikke alle myndighetsorganer skal ta næringens omfattende kompetansebaserte arbeid på alvor. Selv små endringer fra den felles planen som nå er overlevert Mattilsynet vil føre til at puslespillet rakner. Bedriftene ber offentlige myndigheter om å bidra til at omstillingen lykkes ved å fjerne kunstige administrative skiller, ved å koordinere krav på tvers av etatene og ved at Mattilsynet lokalt koordinerer med Mattilsynet nasjonalt. Bedriftene har presentert 15 kritiske premisser for gjennomføringen av soneplanen.
– Om Mattilsynet velger å ikke legge til rette for en utvikling mot endret produksjonsstruktur slik som foreslått, vil det sterkt begrense næringens evne til omstilling og resultere i tapt produksjon og derav tapte arbeidsplasser i en skala som ingen pr i dag har oversikt over, sier Lyngøy.
Ytterligere informasjon:
Cato Lyngøy (leder styringsgruppen) +47 930 11 330
Leif Rune Pedersen (nestleder styringsgruppen) + 990 95 136
Hans Inge Algrøy (Regionsjef Vestnorsk havbrukslag) +47 977 01 406
Vil du lese mer?
Sjømat Norge understreker viktigheten av en bærekraftig og forutsigbar forvaltning av snøkrabben som en ny og verdifull...
Hvilke matvarer skal det være mulig å markedsføre til barn?
Hva mener vi om regelverk for akvakultur på land?