Fortsatt lite oppdrettslaks i elvene i Nord-Norge

Fondet består av frivillige midler fra havbruksnæringen, og har siden 2011 bevilget 7,8 millioner kroner til kartlegging og utfisking av rømt oppdrettslaks i Nord-Norge. På landsbasis er det bevilget vel 28 millioner kroner til ulike tiltak i norske lakseelver. Prosjektene er gjennomført i regi av elveeierne selv, eller av eksterne fagmiljøer med kompetanse på villaks.

Resultatene
Undersøkelser av 7.194 laks i 17 elver i Nord-Norge i 2014 viser at innslaget av rømt oppdrettslaks fortsatt er lavt, selv om det har vært en liten økning dette året. Snittet i regionen og på landsbasis er regnet ut både som vektet og uvektet snitt i tillegg til medianverdi. Det gjennomsnittlige innslaget var 2,4% (veid snitt), og 13 av elvene har mindre enn 4% rømt fisk. Medianverdien ligger på 0%. Det vil si at over halvparten av de undersøkte elvene ikke har innslag av oppdrettslaks.

Dette betyr at 76% av elvene undersøkt i Nord-Norge viste mindre enn 4% innblanding av oppdrettslaks. Lakseforskerne mener så lave innslag medfører lav eller ingen risiko for genetisk påvirkning på ville bestander.

På landsbasis er 22.937 fisk registrert og kartlagt i 67 elveundersøkelser i 2014, og det gjennomsnittlige innslaget av rømt fisk i de undersøkte elvene var på 2,7%. Undersøkelsene i 46 elver (69%) viste mindre enn 4% innslag av rømt fisk.

Hele landsoversikten: Last ned tabell

Standardisert metodikk
I arbeidet er det benyttet ulike metoder som felle, ruse og drivtelling. For å skille mellom villfisk og oppdrettsfisk er det gjort skjellanalyser og visuell bedømmelse. En fellesnevner er at all fisk, både antatt oppdrettslaks og villaks, er undersøkt for å gi riktigst mulig beskrivelse av situasjonen i den enkelte elv. Halvparten av undersøkelsene i 2014 er gjort på sommeren med felle og ruse, resten er undersøkt ved hjelp av gytefisktellinger på høsten i henhold til Norsk standard.

Det som er ekstra gledelig dette året er at rømt oppdrettslaks er tatt ut fra nesten alle elvene i prosjektene som er finansiert i Nord-Norge.

SjømatNorge ser imidlertid at det er utfordrende at en ikke har en standardisert metodikk for alle metoder en bruker for å måle innslag av rømt oppdrettslaks i elv. Dette gjør det vanskelig å sammenligne resultat fra år til år og mellom regioner.

Viktig kunnskap
Miljøfondet i regi av SjømatNorge (tidligere FHL) har generert viktig kunnskap om sporingsløsninger, adferdsstudier på fisken i tillegg til nyttig informasjon om innslag av oppdrettslaks i mange elver i Nord-Norge siden det ble opprettet i 2011. Det har gitt et godt grunnlag for å se hvilke elver det bør iverksettes tiltak i. Resultatene er også positive fordi innslag i elv de siste årene har hatt en nedadgående trend når en ser på medianverdien.

Støtter ny statlig organisering av miljøfondet
Havbruksnæringens frivillige miljøfond blir nå avviklet siden myndighetene oppretter en ny obligatorisk ordning bygd på erfaringene som næringen har gjort.

Nullvisjonen står fast
Havbruksnæringen har en klar nullvisjon for rømming av fisk. Hendelser kan skje, men det er uansett et mål at innslagene av rømt fisk i elv er så lave at de ikke utgjør en potensiell genetisk trussel for villaksen. Metodikken som er brukt for 2014-undersøkelsene i Nord-Norge er gytefisktellinger (53% av elvene), som det finnes en standardisert metodikk for. De resterende undersøkelsene er fangst i felle og ruse.

Ytterligere kommentarer:

Marit Bærøe, regionsjef Sjømat Norge Havbruk Nord, tlf. 905 41 042
Are Kvistad, kommunikasjonsdirektør Sjømat Norge, tlf. 478 07 910

Les også:

• Millionstøtte til 80 lakseelver

ORDFORKLARINGER

• Medianverdien er den verdien hvor halvparten av elveundersøkelsene har en lavere andel av rømt laks og de resterende en høyere andel. I disse undersøkelsene betyr det at en i halvparten av elvene fant mindre enn 1,3 % innslag av rømt laks.
• Uveid gjennomsnitt betyr at alle elvene behandles likt, enten det er små elver og få prøver, eller det er store elver med mange prøver. Alle elver betraktes som “like viktige”. Uveide snitt er mer sårbare for ekstremverdier av andelen rømt oppdrettslaks i enkeltvassdrag, og vil kunne variere mer avhengig av hvilke elver som er med i undersøkelsene. (ref NINA-rapport 1063).
• Ved å bruke veid snitt vil elver med større undersøkelsesmateriale (større fangster eller flere fisk) telle mer. Veide snitt er i likhet med medianverdien ikke like sårbare for ekstremverdier i enkeltelver.

Vil du vite mer?

Vil du lese mer?