Felles løft for et sunnere kosthold

Svaret er mer frukt og bær, grønnsaker, grove kornprodukter og sjømat. Helsemyndighetene har satt som mål at befolkningen skal spise 20 prosent mer av denne typen matvarer innen 2021. Mange spiser for lite av disse matvarene i dag og får samtidig i seg for mye mettet fett, sukker og salt.

Enklere å velge sunt
Erfaringene med informasjonskampanjer viser at det er vanskelig å påvirke forbrukernes daglige kosthold. Det nytter uansett ikke å skjenne og skremme folk til å endre vaner. I stedet for å løfte pekefingeren er både myndigheter og matbransjene enige om at det først og fremst må bli enklere for folk å gjøre sunne valg. Det krever samarbeid.

I 2016 inngikk helseminister Bent Høie og matbransjene en intensjonsavtale om tilrettelegging for sunnere kosthold. Både bransjeorganisasjoner og enkeltbedrifter har skrevet under på at de skal gå konkret til verks. Samarbeidet skal både bidra til å nå de nasjonale målene for folkehelsepolitikken og å styrke konkurransekraften til mat- og drikkenæringen.

Hva virker?
Dette betyr at næring og myndigheter i fellesskap skal undersøke nærmere hva som styrer forbrukernes valg, hvordan kommunikasjon om kosthold virker, og finne ut hvilke målgrupper som er viktigst. Bransjene vil sammen med handelen arbeide for å dreie forbruket over i en sunnere retning.

Samarbeidet i de tre bransjene koordineres av organisasjonene Norges Frukt- og Grønnsakgrossisters Forbund, Baker- og Konditorbransjens Landsforening og Sjømat Norge.

Bedriftene tar ansvar
Hver enkelt bedrift som er med på avtalen skal arbeide med sine produkter og ut fra sine forutsetninger. Mat- og drikkenæringen er mangfoldig. Noen produserer hverdagsmat til store befolkningsgrupper, mens andre lager mat og drikke til fest og til de mer sjeldne anledningene.

Bedrifter som slutter seg til avtalen forplikter seg til å

• gjøre det lettere for forbrukere å ta sunnere valg – gjennom innovasjon, reformulering, porsjons- og pakningsstørrelser samt utvikling av nye produkter,
• fremme sunnere alternativer og valgmuligheter som understøtter intensjonsavtalens målsettinger,
• rapportere til den gruppen som koordinerer arbeidet med avtalen på de områder bedriften deltar.

Stor samfunnsgevinst
Helsedirektoratet har beregnet den totale samfunnskostnaden knyttet til usunt kosthold til 154 milliarder kroner pr år. Dette er dermed også å anse som den samlede gevinsten av at befolkningen følger kostrådene:

• De akkumulerte helsegevinstene (flere leveår og bedre livskvalitet) for den enkelte: 136 milliarder kr pr år.
• Mindre kostnader til helsetjenesten: 12 milliarder kr pr år.
• Redusert produksjonstap (dvs økte skatteinntekter pga. lavere sykefravær, uførhet og død: 6 milliarder kr pr år.

Kosthold alene kan forklare 8.000 dødsfall årlig i Norge. Over halvparten av alle dødsfall før 75 år skyldes ikke-smittsomme sykdommer – og usunt kosthold er en av de viktigste risikofaktorene.

34 bedrifter har signert avtalen

Så langt har 34 bedrifter og handelen signert tilslutningsavtalen og forpliktet seg til å bidra til 20 % økt konsum av grove kornprodukter, frukt og grønt, og sjømat innen 2021. Den 26. oktober arrangeres en ny workshop der myndigheter, organisasjoner, bedrifter og handelen er med for å lære mer om hvilke tiltak som fungerer, hvilke spisetrender man ser i barnefamiliene, og hva man gjør i barnehager og skoleverket for å fokusere på sunn mat og helse.

Samarbeidet i de tre bransjene koordineres av organisasjonene Norges Frukt- og Grønnsakgrossisters Forbund, Baker- og Konditorbransjens Landsforening og Sjømat Norge. Både de store dagligvarekjedene og netthandelen er med. Myndighetene, NHO Mat og Drikke, Opplysningskontoret for frukt og grønt (frukt.no), Opplysningskontoret for brød og korn (brodogkorn.no) og Norges Sjømatråd (godfisk.no) er også viktige medspillere.

– Butikkene bør kunne tilby et bedre utvalg av produkter for at enda flere skal velge fisk og sjømat, frukt og grønt og grove kornprodukter. Det er en konkret utfordring for matprodusentene og handelen, sa helseminister Bent Høie da de første avtalene med bedriftene ble undertegnet i mai 2017.

Konkurransen mellom ulike bedrifter i matbransjene er og skal være hard – og det er viktig å legge til rette for utvikling og innovasjoner. Avtalen er vurdert konkurranserettslig, og det er tatt nødvendige konkurranserettslige hensyn i måten arbeidet organiseres og gjennomføres.

Vil du vite mer?

Vil du lese mer?