Fakta om slam


Publisert 11.09.2023 av Øyvind André Haram Sjømat Norge Havbruk

Slam fra havbruksanlegg, enten det er landbaserte settefiskanlegg eller fra merder i sjø, er ofte svært utfordrende å kommunisere rundt. Begrepet fiskeskit og sammenlikning med avføring fra kloakk, gjør at det lett dannes vrangforestillinger. Få er klar over at slam i mange tilfeller kan være en ressurs som burde vært utnyttet i langt større grad enn det er i dag.

EFFEKT – PÅVIRKING

Oppsamlingen som skjer fra organisk materiale i havbruk er allerede svært godt dokumentert. I dag skjer dette gjennom MOM B og MOM C undersøkelser. Resultatene fra 2022 viser at 94% av lokalitetene som hadde miljøtilstand god eller meget god i 2022

KILDE:  https://www.fiskeridir.no/Om-oss/Nyheter/2023/fiskeridirektoratets-arsrapport-for-2022/_/attachment/download/a490cbb3-c068-422d-b810-3e79c63c5d2a:006ab9f7abaf53eda0a052bdfaf01414e4717cf9/fdir-arsrapport-2022.pdf

KILDE: https://www.barentswatch.no/havbruk/miljoovervakning

  • Små settefiskanlegg har ikke samme rensekrav som store anlegg. Det er opp til miljømyndighetene å sette krav til rensing slik at det ikke skjer en overbelastning i resipientene. Utviklingen går mot stadig større anlegg, hvor majoriteten av produksjon foregår i dag. Sjømat Norge ønsker en standardisering på hvordan utslipp skal måles slik at det blir like rammevilkår for hele næringen uavhengig av hvor du produserer fisk. Grunnen til at disse anleggene ikke har hatt utslippskrav, er at utslippene anses som så små at det er av liten betydning for resipienten. Grunnen til at disse anleggene ikke har hatt utslippskrav, er at utslippene anses som så små at det er av liten betydning for resipienten (bekk, elv, innsjø, hav, myr som mottar utslipp av forurensninger).
  • For over 10 år siden ble det igangsatt et overvåkningsprosjekt av næringen med hensyn på å se om det var overgjødsling i mange fjorder i Rogaland, Hordaland og i Nordland. Prosjektet er ledet av Blue Planet. Bakgrunnen var at mange havbruksanlegg ble nektet utvidelser og nyetableringer med bakgrunn i føre var prinsippet, hvor Statsforvalterne mente det var fare for at det ble for høye konsentrasjoner av fosfor og nitrogen, som kunne føre til en overgjødsling. Ved å bygge kunnskap gikk disse områdene fra å være røde til å bli grønne. Det var med andre ord ikke fare for en overgjødsling i disse fjordene. 
  • Sjømat Norge har også hatt med næringsaktører i møte med Miljødirektoratet (MD) for å få til en standardisering av utslippsregelverket for landanlegg. I tillegg ble det gjennomført et prosjekt med NIVA i 2022, hvor Sjømat Norge sammen med Statsforvalter og næringsaktører på Vestlandet så på hvordan søknadsbehandling, overvåkning og kontroll med utslipp fra landanlegg foregår i dag. Resultat ble formidlet til Miljødirektoratet med ønske om en dialog om forbedringer og standardisering rundt dette.    

SLAM SOM RESSURS

En av norsk havbruksnæring sine komparative fortrinn er at størstedelen av produksjonen foregår i kostnad- og ressurseffektive åpne produksjonsenheter i sjø. Sjømat Norge mener vi bør ivareta dette fortrinnet med å fortsatt ha det meste av produksjonen i åpne merdsystemer. Det vil i tillegg være andre teknologier som gir mulighet til å ha andre produksjonsformer, og utnytte områder hvor tradisjonell merdteknologi er uegnet som følge av f.eks. lav vannutskiftning.

Sjømat Norge er opptatt av fosfor som ressurs og kunnskap om utnyttelse av slam. I fremtiden vil sannsynligvis en enda større del av produksjonen i tidlig fase av produksjonen foregå på land, og vi vil se mer lukkede og semilukkede anlegg i sjø. Dette er spesielt aktuelt i de fjordområder som kan få en høy belastning mhp næringssaltutslipp. Det er derfor viktig med god overvåkning, slik at vi få en kunnskapsbasert forvaltning av havbruksnæringen. Det gjenstår fortsatt en del teknologiutvikling for oppsamling i sjø, men spennende prosjekt er på gang.

  • I dag brukes det til biogass, jordforbedring og batteriindustrien er også interessert i fosfor. Med et økt fokus på sirkularitet kan det argumenteres for at slam er en uutnyttet ressurs som kan utnyttes bedre. Selskapet Kystmiljø er et godt eksempel på bedrift som henter store mengder slam og bruker det til biobrensel . Dagens situasjon er at utstyr for oppsamling av slam ikke er hyllevare for merdbasert oppdrett, og det er også betydelig begrensninger i hvilken grad dette kan håndtere på en miljømessig forsvarlig og økonomisk god måte i dag. Når dette er på plass, og det er økonomisk lønnsomt med oppsamling, vil dette i større gard bli implementert i næringen ut fra bedriftsøkonomisk betraktninger.
  • Bruk av slam til blant annet jordforbedring og næringsstoff til fôrorganismer er regulert gjennom biproduktforordningen. Her ligger det begrensninger i bruk av slam som råstoff:
    • Utfordringer med bruk av slam i dag
    • Marked for bruk av fosfor og slam
    • Fiskeslam er ikke optimalt for jordsmonnet i Norge
    • Slammet er litt høyt på kadmium og sink og kan ikke brukes direkte som gjødsel
    • Avsalting av slam fra havbruksanlegg
    • Fiskeslam er ikke er råvare som er tillatt til produksjon av gjødselråvarer etter EUs nye gjødselvareregelverk for CE merkede gjødselvarer
    • Lange transportavstander og bruk av mye energi for å bli kvitt slammet
    • Anvendelse av bioresten fra biogassanlegg

UTFORDRINGER VED BRUK

Det er utfordringer i forhold til EUs regelverk når det gjelder bruk av slam som gjødselråvare (REG (EU) 2019/1009)

  • For å få slam fra oppdrettsanlegg godkjent som gjødselråvare må det dokumenteres at egenskapene til dette slammet, oppfyller krav til gjødselråvarer gitt i forordning 2009/1009
  • Det er inngått samarbeid med HI for å utarbeide forslag til prosjekt for å klargjøre egenskapene til slam fra oppdrettsanlegg til bruk som fôr til insekter og som gjødselråvare
    • Formålet er å dokumentere egenskaper i slam ihht krav i forordning 2019/1009 (gjødsel), og 183/2005 og dir 2003/32.
    • Prosjektet vil inkludere fôringsforsøk på insekter
    • Kjemiske og mikrobielle risikofaktorer når det gjelder slam som fôr
    • Prosjektet skal inneholde prøver av slam fra ulike land i EØS slik at resultat er dekkende for EU og oppdrett fra andre land. Vi tar sikte på finansiering via FHF.

SLAM BRUKES SOM FORRÅVARE?    

  • Insekter anses som produksjonsdyr og er underlagt samme strenge begrensninger i fôrregelverket som øvrige produksjonsdyr
  • Det betyr at insekter ikke kan vokse på substrat av fôr fra fiskeslam
    • mål å få fiskeslam godkjent til bruk som substrat for insekter
  • Oppdrett av flerbørstemarker (polycheter) kan bli en fremtidig nyttig fôrressurs, det samme kan gjelde andre virvelløse dyr som sjøpølser. Hvis oppdrett av disse anses som prod dyr vil de kunne få samme strenge reg som insekter.
  • Ang biproduktregelverket så synes det ikke nødvendig å endre dette for å anvende fiskeslam som substrat til insekter så lenge fiskeslammet ikke blandes med dødfisk
  • Markedsføringsforordningen (forordning 767/2009)
    • Det er forbud mot bruk av fekalier og urin til fôr
    • Det kreves derfor en endring for å nytte fiskeslam i fôr til insekter, flerbørstemark og pigghuder
  • Uønskede stoffer i fôr (direktiv 2002/oo32/EF)
    • Ulike stoffer kan bioakkumulere i insekter, bl.a Cd og HG. Dette kan løses ved oppblanding av fiskeslam med andre næringsmidler (inngå i HI prosjekt)

 ARBEID MOT MYNDIGHETENE

  • Sjømat Norge har i over 10 år jobbet konkret med å få til en standardisering av hvordan utslipp skal måles fra landanlegg, slik at det blir like rammevilkår for hele næringen uavhengig av hvor en produserer fisk.
  • Det er løpende dialog med Mattilsynet og NFD for å få norske myndigheter aktive mot EU kommisjonen ang en godkjenning av slam som gjødselråvare.
  • Det er sendt brev til Nærings- og fiskeridep (NFD) fra Sjømat Norge med detaljert beskrivelse på hva som skal til av regelverksendringer i EU med formål å endre bestemmelser som begrenser miljømessig bærekraftig utvikling av fiskefôr, herunder bruk av slam fra oppdrettsanlegg i en sirkulærøkonomi.
  • Strategi og plan for regelverksendringer (EØS, fangstregulering)
    • Maks grenser uønskede stoffer
    • Tillate bruk av fiskeslam som vekstsubstrat for insekter
    • Flere insektarter på positivlisten
    • Tillate å fangste marin invertebrater / nye forkilder som er aktuelle direkte for fôrformål
    • Alternative metoder for prosessering av kategori 2 materiale
    • Fiskeslam og gjødselvare forordningen

Vil du lese mer?

Previous articles arrow. Next articles arrow.

Ber om fortgang for innføring av miljøfleksibilitetsordning

Tariffkonferanse

FrP: – Det vi advarte mot har slått til

Disse fikk priser

Seminar om frihandelsavtaler og opprinnelse

Webinar om rømmingssikkerhet

Lakseskatten ett år etter: Investeringer for 30 milliarder ligger fortsatt i skuffen

Medlemsmøte Havbruk Nord

Årssamling Havbruk Nord

Vi søker ny kollega!