Et taktskifte i havbruksnæringens miljøarbeid

Det er bedriftene organisert i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) som nå forplikter seg til en rekke nye tiltak som forsterker innsatsen mot rømming og lakselus. Samtidig ber FHL om at Mattilsynet og Fiskeridirektoratet skjerper kontrollene med bedriftene og håndhever regelverket på enhetlig måte. Tiltakene går klart lenger enn de formelle kravene myndighetene stiller til næringen.

Miljøløftet innebærer et taktskifte og forsterket innsats for å være sikre på at næringen har en bærekraftig utvikling. Målet er at sjømatproduksjonen ikke skal true bestandene av vill laksefisk. Det arbeides kontinuerlig og godt med miljøtiltak i bedriftene, men situasjonen innebærer at næringen ønsker å ta enda sterkere grep mot rømming og lus.

Identifisering av rømt fisk
FHL ønsker i 2012 å etablere et system for å identifisere enhver rømt fisk tilbake til bedriften den rømte fra. Som kompensasjon skal bedriften betale 500 kroner per rømte laks som fiskes i elv, og pengene skal gå til styrkingstiltak for villaksen i den enkelte elv. Det utredes nå om DNA-database er en løsning. Systemet må også inkludere en løsning som gjøre det mulig å sortere rømt fisk og vill fisk i elv.

Havbruksnæringens Miljøfond
Som et strakstiltak før en slik løsning er på plass, opprettes Havbruksnæringens miljøfond – et frivillig fond som blant annet skal bidra til å finansiere arbeidet med å ta ut rømt fisk fra elv. Fondet vil utgjøre inntil 30 millioner kroner.

Tiltakslista fra havbruksnæringen omfatter også en rekke forebyggende tiltak, blant annet krav om lovpålagt bruk av kameraovervåkning eller dykker for å unngå skader i forbindelse med risikofylte operasjoner på oppdrettsanlegg. Andre tiltak er ekstra krav til bedriftene om risikoanalyser og økt beredskap.

Lusebekjempelse – bort fra legemidler
Ut fra samme prinsipp forplikter medlemsbedriftene seg også til forsterket innsats mot lakselus. Den treårige handlingsplanen i næringens nasjonale luseprosjekt er bærende for å nå målene på lang sikt, og næringen ønsker å være sikker på å lykkes i dette arbeidet.

Et sentralt mål er å komme bort fra bruk av legemidler som hovedvirkemiddel i lusebekjempelsen. Ekstratiltakene som settes inn omfatter blant annet tekniske krav og strengere overvåkning for å muliggjøre måltrettet behandling av enkeltmerder i sjøen på et tidlig tidspunkt.

Over 200 millioner til luseforskning
Fram mot 2015 regner næringen med å finansiere over 200 millioner kroner i ny forskning på lus. Det skjer gjennom havbruksbedriftenes egne FoU-budsjetter og midler kanalisert gjennom Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond. Forskning på styrket rømmingssikring anslås å beløpe seg til over 100 millioner kroner i perioden. I tillegg kommer prosjekter delfinansiert av Norges Forskningsråd, Innovasjon Norge og EU.

Vil du lese mer?