Endringer i akvakulturloven

Havbruksnæringen har på eget initiativ iverksatt omfattende tiltak gjennom Miljøløftet, og det er en uttrykt vilje hos næringen for å hindre rømming og ha svært lave nivåer av lakselus i havbruksanleggene. Det investeres hvert år betydelige beløp i dette.

FHL har, på vegne av næringsaktørene, etablert et frivillig Miljøfond som skal fiske ut rømt laks fra vassdrag. Hittil er det bevilget over 14 millioner kroner til tiltak i 60 vassdrag. Resultatene vi har fått inn så langt viser at det er betydelig redusert innslag av rømt laks i en rekke vassdrag.

Det lovforslaget som nå er fremlagt, vil innføre hjemmel for økte avgifter og gebyrer, pålegging av kostnadskrevende tiltak som fellesansvar for fjerning av rømte organismer, samt mulighet til å administrativt kunne ilegge svært høye overtredelsesgebyr. Slike tiltak vil imidlertid ikke løse utfordringene for villaksen. FHL mener departementet har for stort fokus på avgifter og sanksjoner, og at de byrder næringen pålegges ikke står i forhold til den påvirkning havbruksnæringen har på villaksen.

Det må være en forutsetning for praktiseringen av lovens bestemmelser at all avgiftsbelegging av næringsutøverne og iverksetting av tiltak, står i forhold til den forventede effekten av de tiltak som iverksettes. FHL er opptatt av at de investeringer som gjøres og tiltak som iverksettes, er målrettede, kostnadseffektive og bygd på best tilgjengelig kunnskap. Dette må også ligge til grunn for praktiseringen av akvakulturloven.