FHL og medlemsbedriftene vil iverksette flere nye tiltak for at lakselus og rømt laks fra havbruk ikke skal få bestandsregulerende effekt på vill laks og på sjøørret. Medlemsbedriftene i FHL forplikter seg til følgende tiltak:
Forsterket innsats mot rømming:
- FHL ønsker ytterligere rømmingsforebyggende tiltak:
– Lovpålagt bruk av kameraovervåking/dykker/ROV i forbindelse med risikofylte operasjoner slik at eventuelle skader på not eller feil på utstyr oppdages raskt.
– Lovpålagt krav om at utstyrsleverandører tester ut nytt utstyr før det tas i bruk i anlegg med fisk.
– Ekstra risikoanalyser gjennomføres før alle nye operasjoner gjennomføres eller nytt utstyr tas i bruk.
– FHL vil gjennomgå den tekniske standarden som gjelder for utstyr som brukes på sjøanlegg og spesielt vurdere om det skal være strengere krav til not.
– Fortsette å ha en myndighetsoppnevnt Rømmingskommisjon. - Merking og sporing av fisk. FHL ønsker en ordning som skiller rømt oppdrettslaks fra villaks i elv og som sporer rømt fisk tilbake til ansvarlig bedrift. Det igangsettes en utredning om det er mulig å identifisere all fisk som settes ut i sjøanlegg fra og med 2012. Målet med slik identifisering skal være å skille rømt oppdrettslaks fra villaks på en enkel måte. I tillegg krever systemet at en kan spore rømt fisk tilbake til ansvarlig bedrift slik at bedriften kan ta ansvar for utfisking av egen rømt fisk på gyteplasser.
- Økt beredskap. Bedriftene styrker sin beredskap slik at gjenfangst i sjø bedres. Fiskebåter og sjølaksefiskere må involveres i dette arbeidet i større grad enn i dag.
- Forurenser betaler. Forutsatt at synlig merking er identifisert og det er mulig ved hjelp av DNA eller annen teknologi og identifisere oppdretter som har mistet laks, vil oppdretter kompensere elveeierlag med kr 500,- (+ analysekostnader) per rømt oppdrettslaks fanget i elv. Pengene skal gå til tiltak som kan styrke villaksbestanden.
- Strakstiltak. Som et strakstiltak før sporing av rømt laks er på plass, oppretter næringen et miljøfond på inntil 30 millioner som blant annet skal bidra til å finansiere arbeidet med å ta ut rømt fisk fra elv. De første pengene vil være på fondets konto i løpet av april.
- Miljøpåvirkning. Forsterket forskningsinnsats for å avklare i hvilken grad, og på hvilke nivåer rømt laks påvirker villaks slik at målbare bærekraftkriterier kan etableres.
Oppfølging av regelverk og kontroll: FHL forventer at Mattilsynet og Fiskeridirektoratet foretar hyppige kontroller for å verifisere at regelverket overholdes. Myndighetene må håndheve regelverket på en enhetlig måte. Hvis regelverk ikke følges, må det få konsekvenser for den enkelte bedrift.
Den økte forskningsinnsats foreslås finansiert ved at midlene i Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) i hovedsak brukes til tiltak knyttet til lakselus og rømmingssikring. I tillegg bidrar medlemsbedrifter i FHL til betydelige beløp til forskning og utvikling.
