Et blått taktskifte


Publisert 24.10.2018 av Are Kvistad Sjømat Norge  

Blått taktskifte er navnet på Sjømat Norges strategi for å doble sjømatnæringen innen 2030. Dette er mulig under forutsetning av at næringen løser bærekraftutfordringene og leverer lokale ringvirkninger, samtidig som myndighetene legger forholdene til rette gjennom et hensiktsmessig lov- og regelverk, et fornuftig skatteregime og internasjonal markedsadgang.

Regjeringens perspektivmelding (2017) slår fast at Norge må skape 300.000 nye arbeidsplasser innen 2030, mens SSBs beregninger viser at eksporten må dobles (750 milliarder kroner) innen 2040 for å opprettholde velferden på dagens nivå.

Begge deler vil kreve store omstillinger. Heldigvis har vi også et hav av muligheter.

Vi nordmenn har høstet av havet siden tidenes morgen og sjømat er nå blant våre største eksportnæringer. Likevel har mulighetene for videre vekst aldri vært større. Norsk sjømatnæring kan dobles innen 2030 og, ifølge SINTEF, femdobles innen 2050. Dette vil skape svært mange nye arbeidsplasser og store skatteinntekter kysten rundt.

En raskt økende global befolkning har behov for sunn, trygg og klimavennlig mat. Våre naturgitte fortrinn, ansvarlige forvaltning og avanserte produksjon gjør at norsk fisk og teknologi kan mette stadig flere mager og dekke den voksende globale etterspørselen for høyverdige proteiner produsert med et lavt CO2-avtrykk.

Sjømat transformeres nå fra en primærnæring til en høyteknologisk merkevareindustri. Det gir økt matproduksjon, mange flere arbeidsplasser, store skatteinntekter og mer verdiskaping fra fiskebåt og havbrukslokalitet til marked. Men skal vi lykkes med våre felles vekstambisjoner, må det til et taktskifte – både i næringen og hos myndighetene.

Gjennom den felles strategien Sjømat 2030 arbeider næringen for at veksten er bærekraftig gjennom å løse utfordringene knyttet til lus, rømming, fôr og dyrevelferd. Fisket må skje innenfor fastsatte kvoter, og gjøres tilgjengelig for norsk sjømatindustri. Vi kan og bør stå for mye mer av foredlingen selv og vi må skape en industri av teknologi- og tjenesteselskaper med verden som marked, slik oljenæringen har gjort før oss. Vi skal også skape helt nye næringer innen fôr, helse og bioteknologi basert på råstoff vi ikke bruker godt nok i dag. Dette er virkelig å ta hele kysten og landet i bruk.

Myndighetene må på sin side modernisere sjømatnæringens lov- og regelverk, sikre et fornuftig skatteregime der også vertskommunene får inntekter – og jobbe for at næringen har full internasjonal markedsadgang.

Havet har gitt oss arbeid i generasjoner. Et blått taktskifte trygger velferden for framtida.

 


 

Fakta om norsk sjømatnæring (2017)

  • Verdiskaping: 93,8 milliarder kroner
  • Skatteinnbetaling: 18,6 milliarder kroner (foreløpige tall)
  • Arbeidsplasser: 58.000
  • Eksportvolum: 2,6 millioner tonn fisk og skalldyr
  • Antall sjømatmåltider: 36 millioner daglig, 365 dager i året
  • Bearbeidingsgrad: 31 prosent, 69 prosent eksporteres ubearbeidet

Se også: Spørsmål og svar om Blått taktskifte (faktaark)

Vil du vite mer?

 
Geir Ove Ystmark
Geir Ove Ystmark
Administrerende direktør
Mobil: 481 27 155

Vil du lese mer?

Previous articles arrow. Next articles arrow.

Sjømat Norge tar utviklingen i rekebestandene på alvor

Kurs i arbeidsgiverspørsmål

Kurs i HMS – Lovpålagt opplæring

– Vi må være der bransjen arbeider

Inviterer til dialogmøte

Sjå Oslolaksen

Årssamling, Sjømat Norge havbruk nord

Tidenes eksportmåned for norsk sjømat

Tiltak mot ulovlig omsetning av kongekrabbe

Et blått taktskifte