Ber Stortinget om bedre havbruksforvaltning

Dette var budskapet da direktør for havbruk Jon Arne Grøttum og assisterende direktør Trond Davidsen representerte Sjømat Norge på høringen i kommunal- og forvaltningskomiteen tirsdag. Grøttum la i innledningen vekt på at Norges store utfordring de neste tiårene blir å skape nye arbeidsplasser og øke eksportinntektene, noe som er nødvendig for å opprettholde velferdstilbudet. Norsk sjømatnæring kan dobles fra dagens årlige verdiskaping på 100 milliarder innen 2030 og femdobles innen 2050.

– Næringen transformeres nå fra en primærnæring til en høyteknologisk merkevareindustri. Samtidig er sjømatproduksjon globalt konkurranseutsatt, og stadig flere land satser på økt sjømatproduksjon. Norske myndigheter må derfor jobbe for å gjøre Norge attraktivt for investeringer og legge til rette for at overskudd kan reinvesteres i næringen. Utformingen av forvaltningen bør stimulere denne utviklingen.

Behov for samordning
Sjømat Norge og NHOs primære syn er at det er tilstrekkelig med to forvaltningsnivåer i Norge, en effektiv stat og større robuste kommuner. Når det ikke er en realitet, er det viktig at offentlig forvaltning innrettes på en måte som bidrar til god samordning mellom ulike overlappende forvaltningsområder.

– Gitt at vi skal ha tre forvaltningsnivåer her til lands er det hensiktsmessig at flere oppgaver overføres til større og mer robuste fylkeskommuner. Det gjelder ikke minst saker knyttet til arealplanlegging. Det er åpenbart at behov for en bedre samordning av den regionale planleggingen, sa Grøttum.

Han viste til at arealforvaltning av sjøområder er kunnskaps- og ressurskrevende. I de fleste tilfellene er det behov for å planlegge på tvers av kommunegrensene. Sjømat Norge stiller seg derfor bak forslag fra Kommunenes Sentralforbund om at fylkeskommunene i større grad bør kunne ivareta kommunale planoppgaver, enten etter anmodning fra kommunene eller pålegg fra staten.

– Det skjer dessverre at kommunene ikke alltid tar hensyn til nasjonale forventninger i sitt planarbeid. Regjeringen bør være tydelig  i sine nasjonale forventninger, og fylkeskommunene bør sørge for at dette blir fulgt opp både på regionalt og kommunalt nivå, sa Grøttum.

Fiskeri
I høringen var Sjømat Norge også innom behovet for satsning på fiskerihavner, og at disse sikres tilstrekkelige midler og blir prioritert i planprosesser når ansvaret flyttes til fylkeskommunene. Fylkeskommunene må få tilstrekkelig kapasitet og kompetanse.

– Flere av våre medlemsbedrifter etterlyser bedre infrastruktur i havnene – både for å kunne motta råstoff til landanlegg og for å kunne frakte ferdig produsert sjømat med båt direkte uten først å måtte transportere med bil, sa Grøttum.

Miljøforvaltning
På miljøsiden mener Sjømat Norge  at mange av fylkesmannens oppgaver innen naturforvaltning godt kan overføres til fylkeskommunene. For havbruk vil dette være et viktig bidrag i en enklere forvaltning, som følge av at fylkeskommunene i dag har forvaltningsansvaret for havbruk.

– Vi registrerer at Fiskeridirektoratet støtter oss i dette synet. De viser til at en overføring av fagområdene naturforvaltning, friluftsliv, og klima og klimatilpasning vil kunne bidra til en forenkling av saksbehandlingen innen akvakultur.

Vegløsninger
Når det gjelder forslaget om overføring av regional vegadministrasjon fra Statens vegvesen til regionalt folkevalgt nivå, krever Sjømat Norge at dette i så fall ikke må medføre forsinkelser i gjennomføring av planlagte vegforbedringer eller økte kostnader som i neste omgang veltes over på veibrukerne.

– Vår vurdering er at et klarere regionalt ansvar for planlegging og drift kan gjøre det lettere å prioritere såkalte “eksportveger”. Det er grunn til å tro at man regionalt har enklere for å se verdien av å prioritere slike vegprosjekter, sier Grøttum.