For første gang på mange år var søkelyset rettet mot fiskeindustri i Næringslivets Hus i Oslo. Kampen om råstoffet var tema da Sjømat Norge inviterte både politikere, industrien, finansnæringen, fiskerne og andre interessenter til seminar og debatt 14. mars.
– Vi er svært godt fornøyd med seminaret. Deltakelsen ble enda større enn vi hadde håpet på, og vi hadde nærmere 100 mennesker i salen. Det viser at det er stor interesse for sjømatindustrien, sier administrerende direktør i Sjømat Norge, Geir Ove Ystmark.
Bakeren uten mel
Som nevnt i en rekke utvalg og rapporter de siste årene er det en svært uforutsigbar situasjon for norsk fiskeindustri. Både professor Ragnar Tveteraas fra Universitetet i Stavanger og forskningssjef ved NOFIMA, Bent Dreyer, sammenlignet situasjonen med andre matproduserende næringer.
– Lønnsomheten ligger uten tvil hos fiskerne, fremhevet Dreyer.
Fra industrien viste både Astrid Klo, fra Gunnar Klo As i Vesterålen og Egil Magne Haugstad i Pelagia til relevante eksempler.
– Min far, tredjegenerasjons fiskeindustrieier, nevner ofte at han er bakeren uten mel. Hvorfor skal det være slik at vi taper kampen om råstoffet fordi vi ikke kan eie fiskebåter? Når en båt vi har vært deleier i, vil strukturere, da kan vi ikke gjøre noe. Regelverket stopper opp. Vi ser at kvotene forsvinner fra vårt område, sa Astrid Klo.
Klo beskrev en situasjon hvor egen bedrift nå er omgitt av fiskeindustribedrifter eid av såkalt «aktive fiskere» med egen råstoffbase. Disse bedriftene har mulighet til å integrere mellom flåte og industri, og gjør det aktivt.
Trenger endringer
De fiskeripolitiske talspersonene på Stortinget fra både Høyre, Frp, Senterpartiet, KrF, Venstre og Arbeiderpartiet manglet ikke ambisjoner på vegne av næringen. Fiskeindustrien etterlyste en fiskeripolitikk som ser flåte og industri i sammenheng, og som i større grad bidrar til samhandling og verdiskaping. Det vil kreve endringer og nye tiltak. Thomas Farstad fra Lerøy Norway Seafoods lanserte et ambisiøst mål om å bearbeide 80 prosent av villfisken i Norge. – Dette må være lønnsom, konkurransedyktig bearbeiding, og jeg er ikke i tvil om at det er mulig, sa Farstad.
– Vi får belyst en rekke muligheter og konkrete utfordringer for industrien. Det er helt klart at sjømatindustrien må ha like konkurransevilkår og større fleksibilitet, sier Inger Marie Sperre som mener industrien er fiskernes beste venner.
– Vi er jo totalt avhengig av råvarene de har, og vi betaler godt for fisken. Vi ønsker at det skal være like muligheter. Det handler om å skape større verdier gjennom lønnsom videreforedling av fisk i Norge. Da må politikerne ta hensyn til hele verdikjeden.
Vil du lese mer?
Hvilke matvarer skal det være mulig å markedsføre til barn?
Hva mener vi om regelverk for akvakultur på land?
Hvordan skal havområdene forvaltes? Sjømat Norge har gitt sine innspill til Miljødirektoratet.