Lav risiko for overgjødsling

VG har i dag en artikkel hvor det spekuleres i at norsk havbruksproduksjon gir overgjødsling av fjordene våre gjennom utslipp. Havforskingsinstituttet avviser at norskekysten er overgjødslet.

Aller først er det viktig å minne om at norsk havbruksnæring produserer mat. Noe av det aller viktigste vi kan drive med for å dekke menneskenes grunnleggende behov. All matproduksjon har miljøavtrykk, og vi jobber kontinuerlig med å gjøre det avtrykket så lavt som mulig.

De siste årene har Dagens Næringsliv (i serie høsten 2023) og NRK (Brennpunkt, «Lakselandet») rapportert som om det er et etablert faktum at norsk lakseoppdrett ødelegger fjordene gjennom overgjødsling, utslipp av organisk materiale. Dette stemmer ikke.

Det er disse påstandene som nå resirkuleres i VG, basert på en rapport fra Sunstone Institute. De medarbeiderne som står bak rapporten, arbeidet i DN og var sentrale i deres publikasjoner i 2023.

Forskningen sier at risikoen er lav

Havforskningsinstituttet (HI) utarbeider hvert år Risikorapport for norsk fiskeoppdrett på oppdrag fra norske myndigheter. Dette er et faglig oppdrag fra norske myndigheter. Mer om hva rapporten fra HI sier nedenfor. Men den overordnete konklusjonen er ganske klar: Risiko for overgjødsling fra utslipp av løste næringssalter vurderes som lav i alle produksjonsområder langs norskekysten.

Sjømat Norge har spurt Geir Lasse Taranger, avdelingsdirektør akvakultur, marint miljø og teknologi ved Havforskningsinstituttet, om risikoen for overgjødsling. Han viser til risikorapporten fra instituttet.

– I 2026-versjonen av rapporten er de ulike produksjonsområdene vurdert med tanke på «overgjødsling på grunn av utslipp av løste næringssalter fra fiskeoppdrett”. PO2 (Ryfylke, red.anm) og PO3 (Karmøy til Sotra, red. anm.) er de to områdene som har høyest laksefiskproduksjon i forhold til sjøareal av alle produksjonsområdene i Norge, og potensielt mest utsatt, sier Taranger.

– Oppsummert er vurderingen at risiko for «overgjødsling på grunn av utslipp av løste næringssalter fra fiskeoppdrett» er lav i både PO2 og PO3, men at enkelte delområder kan ha forhøyet risiko. Overvåkningen dokumenterer videre at miljøtilstanden viser «svært god» til «god» tilstand for næringssalt og planteplankton (klorofyll) i begge områdene.

Leser en gjennom 2026-versjonen av «Risikorapport for norsk fiskeoppdrett» finner man følgende punkter:

• Risiko for overgjødsling (eutrofiering) fra utslipp av løste næringssalter vurderes som lav i alle produksjonsområder langs norskekysten
• Der modeller i enkelte tilfeller indikerer mulig risiko, støttes dette ikke av tilgjengelige måledata
• Risikoen for regionale miljøeffekter fra utslipp av organisk partikulært materiale vurderes også som lav
• Det foreligger ikke grunnlag for å konkludere med regional miljøforringelse langs kysten
• Risikoen håndteres gjennom obligatorisk miljøovervåking (MOM-systemet), brakklegging mellom hvert utsett og lokalitetstilpasning. Dette er lovpålagte krav.

Hardangerfjorden – grundig undersøkt og dokumentert

Hardangerfjorden trekkes ofte frem som eksempel på alvorlig miljøpåvirkning fra oppdrett. En grundig «helsesjekk» publisert av Havforskningsinstituttet i november 2025, etter bestilling fra Miljødirektoratet, basert på modeller og måledata fra perioden 2016–2024, viser et annet bilde.

– Denne sammenstillingen av kunnskap og data fra Hardangerfjorden viser at tilstanden er generelt god med tanke på oksygeninnhold i bunnvannet, og næringssaltmålinger og klorofyll viser «god» til «svært god» miljøtilstand. Overvåkning av bunnsamfunnet viser også god tilstand, inkludert både hardbunnsindikatoren makroalger og bløtbunnsfaunaen i dypbassenger, med unntak av noen stasjoner i indre del av fjorden», sier Taranger.

– Basert på næringssaltdata er det ingen indikasjon på at fjorden er i risiko for eutrofiering i dag. Miljøtilstanden er «god» til «svært god», basert på kriterier i Vannforskriften, i de områdene som er dekket av ulike overvåkningsprogram i perioden 2016–2024. Flere av næringssaltparameterne viser avtakende konsentrasjoner i samme periode, med unntak av fosfat som har økt noe.

Taranger skriver også at overvåkningsdata i perioden 2016–2024 tilsier at tilstanden er «god» eller bedre for planteplankton, som er et biologisk kvalitetselement innen Vannforskriften.

– Dataene som foreligger, viser heller ingen økning over tid i planteplanktonbiomassen. Planteplankton er den viktigste forbrukeren av næringssalter i det pelagiske systemet og data for planteplanktonbiomasse viser ingen risiko for eutrofiering i Hardangerfjorden, sier Taranger.

Oppsummert sier rapporten om Hardangerfjorden:

• Utslippene av næringssalter ligger under OSPAR-grensen for eutrofiering (den internasjonale grenseverdien som definerer når overgjødsling faktisk inntreffer).
• Flere næringssaltparametere har faktisk avtakende konsentrasjoner i samme periode (formuleringen om dette ligger under figur 4.2 i rapporten)
• Planteplanktonbiomassen, den viktigste indikatoren på om næringssalter faktisk driver frem algevekst, viser ingen økning over tid.
• Miljøtilstanden er vurdert til «god» eller «svært god» etter kriteriene i Vannforskriften.
• Planteplanktonbiomassen viser ingen økning over tid.
• Overvåkning av bunnfauna i dypbassengene viser også gjennomgående svært god og god tilstand, med enkelte lokale unntak i indre deler av fjorden.

Streng overvåking og regelverk

Oppdrettsnæringen overvåkes kontinuerlig og strengt. Bunnforholdene under alle anlegg, samt ved settefiskanlegg, måles av uavhengig tredjepart før og under hvert utsett (såkalte MOM B-undersøkelser). Alle rapportene er offentlig tilgjengelige og kan leses eller lastes ned gjennom Fiskeridirektoratets kartløsninger. Årlig aggregert oversikt over miljøtilstand på produksjonsområdenivå er tilgjengelig på Fiskeridirektoratets sider.

• Om lag 95 prosent av anleggene har god eller svært god miljøtilstand
• Alle anlegg brakklegges mellom hvert utsett
• Ved dårlig miljøtilstand kan anlegget ikke drives videre før forholdene er rettet opp

Rangeres som bærekraftig

Havbruk er den mest arealeffektive industrielle produksjonen av mat som finnes, med lavt energiforbruk sammenlignet med annen matproduksjon, med lavt ferskvannsforbruk og med lavt klimaavtrykk. Samlet gjør dette at uavhengige tredjepart, som internasjonale bærekraftindekser, jevnlig rangerer norske havbruksselskaper som verdens mest bærekraftige matvareprodusenter.

Så ja, havbruk er bærekraftig produksjon sammenlignet med annen matproduksjon og så avgjort sammenlignet med annen industriell virksomhet på land og i sjø. Volumet av utslipp reflekterer hvor mye mat som produseres i Norge, som igjen viser at vi har en veldig høy grad av selvforsyning av mat i en beredskapssituasjon og som viser vår rolle i å bidra til verdens tilgang på sunn mat, produsert med et lavt klimaavtrykk.

Vil du lese mer?