– Havbruksmeldingen har en positiv retning, men mangler konsekvensutredning på helt sentrale områder.
Tirsdag deltok Sjømat Norge i den åpne høringen om Havbruksmeldingen i Stortingets næringskomité. Nestleder i Sjømat Norges styre, Øyvind Oaland, holdt innlegg på vegne av organisasjonen. Han deltok sammen med administrerende direktør Geir Ove Ystmark, direktør for havbruk Jon Arne Grøttum og regionsjef Krister Hoaas.
Oaland benyttet anledningen til å understreke betydningen av å utvikle havbruksnæringen innenfor rammen av bærekraft i bred forstand – miljømessig, sosial og økonomisk.
– Norsk havbruk er blant verdens mest bærekraftige former for animalsk matproduksjon. Det handler ikke bare om klima og ressursbruk, men også om arbeidsplasser, verdiskaping og bosetting langs hele kysten. Vi savner at Havbruksmeldingen anerkjenner denne helheten, uttalte Oaland.
Han advarte mot radikale endringer i rammeverket uten at konsekvensene er tilstrekkelig utredet.
– Forslagene som ligger på bordet, blant annet innføring av utslippskvoter og utfasing av selskaps-MTB, kan få store ringvirkninger. Det er uansvarlig å gjennomføre så omfattende strukturelle endringer uten en helhetlig og grundig konsekvensanalyse, sa Oaland, og viste til at også Fiskeridirektoratet har påpekt manglende forutsetninger for å vurdere konsekvensene.
Sjømat Norge understreket at det ikke finnes et tilstrekkelig presist kunnskapsgrunnlag til å basere hele vekstmodellen for næringen på teoretisk lusemodellering. Organisasjonen ber derfor om at det nedsettes et bredt, faglig forankret utvalg, ledet av Vitenskapskomiteen for Mat og Miljø (VKM), for å se på faktisk påvirkning fra havbruk på villaksbestanden.
– Vi støtter prinsippet om at næringen skal reguleres etter faktisk miljøpåvirkning, men det forutsetter bedre vitenskapelig forankring enn vi har i dag, sa Oaland.
Han tok også til orde for en sterkere og mer samordnet forvaltning av næringen.
– I dag møter vi en fragmentert og til dels motstridende regulering. Det er behov for en samlet instans som kan sikre helhet i forvaltningen, og vi mener Fiskeridirektoratet bør få en tydeligere rolle som overordnet havbruksmyndighet.
Sjømat Norge advarer også mot tiltak som svekker bedriftenes investeringsvilje, og advarer spesielt mot særavgifter på dødelighet og rømming, som de mener ikke treffer problemet og undergraver tilliten til myndighetenes forståelse av næringens insentiver for god dyrevelferd.
– Usikkerhet rundt fremtidige rammebetingelser vil hindre investeringer i ny teknologi, nye arter og bærekraftige løsninger. Vi trenger trygghet for forutsigbarhet, ikke tiltak som reduserer verdien på investeringer allerede gjort, påpekte Oaland.
Til slutt understreket han betydningen av lokalitetstilgang og kommunenes rolle i arealplanlegging:
– Skal vi sikre videre vekst og bedre fiskehelse, må kommunene ha kompetanse og støtte til å lage gode kystsoneplaner, og det må stilles krav til at det faktisk avsettes areal til akvakultur.
– Norge har muligheten til å befeste sin posisjon som verdensledende havbruksnasjon, men da må vi ta kloke, kunnskapsbaserte og helhetlige beslutninger, avsluttet Oaland.
Les hele høringen her:
Vil du vite mer?
Vil du lese mer?
Sjømat som del av klimaløsningen
Havbruksmeldingen mangler konsekvensutredning på sentrale områder.
Hva er status for fiskeoppdrett av laks i Trøndelag? Hvordan står det til? Sjømat Norge sammen med...