Sjømaten er den del av klimaløsningen

Stortinget avholdt på mandag høring på Klimameldingen.

Sjømat Norge pekte i høringen på at det å spise mer sjømat i seg selv er en del av løsningen på klimautfordringene. Sjømat har lav klimapåvirkning sammenlignet med annen animalsk mat.  

-Vi bør spise mer sjømat. Det er bra for helsa og for klimaet. Samtidig må også næringer som har lav klimapåvirkning reduserer vår påvirkning, sier Geir Ove Ystmark. Han representerte sammen med Hilde Flåten Sjømat Norge i høringen.  

Sjømat Norge fremholdt i høringen at næringen produserer bærekraftig mat med effektiv bruk av areal, ferskvann og ressurser. Samtidig er den avgjørende for sysselsetting og verdiskaping langs kysten. Ystmark sier at enkeltnæringer i for stor grad forvaltes ut fra isolerte mål – ofte uten å balansere klimahensyn med annen miljømessig, økonomisk og sosial bærekraft. Eksempelvis kan krav til lakselus føre til mer energibruk, og ensidige klimareguleringer av fisket kan påvirke landinger fra fiskeflåten til industrien. Sjømat Norge ba derfor Stortinget være tydelig på at bærekraft hviler på tre likeverdige søyler.  

Når det gjelder utslipp, vet vi at fôr står for over 75 % av laksens klimaavtrykk.  

-Vi støtter derfor regjeringens mål om bærekraftig fôr innen 2034. Men det krever industriell oppskalering, og virkemidler som FoU-tillatelser og risikoavlastning må på plass, sier Ystmark.  

Transport er en annen nøkkel. Økt bruk av båt og tog, og overgang fra fly, er en prioritert strategi. Mer enn 250 000 tonn fersk sjømat sendes allerede med tog fra Narvik – det betyr 12 000 færre vogntog på veiene. Kapasitetsutfordringer på jernbanen må derfor løses, slår han fast.  

Sjømat Norge orienterte Stortingets Energi og miljøkomite om at regjeringen jobber med å utrede klimakrav til servicefartøyene i havbruket. Hel eller delvis elektrifisering vil være aktuelt. Det kan også være aktuelt for kystfiskeflåten. Havbruksanlegg elektrifiseres også. Sjømat Norge minnet derfor om at det er behov for infrastruktur for å kunne elektrifisere.   

Organisasjonen var også opptatt av at avgifter må harmoniseres internasjonalt. Utenfor kvotepliktig sektor har norsk fiskeflåte lang høyere CO₂-priser enn sine konkurrenter i EU. Det svekker konkurranseevnen, og Sjømat Norge frykter mer landing i utlandet. Norge må enten harmonisere avgiftene med EU, bruke kompensasjonsordninger bedre – eller vurdere innlemmelse i EU-ETS.  

Les hele høringen her:

Vil du vite mer?

Vil du lese mer?