I løpet av to uker bidro ansatte i norsk sjømatnæring til å samle inn mer enn 22 tonn med marint avfall i Sognefjorden og i Hardangerfjorden.
12. september ble ryddeaksjonen Rein Sognefjord arrangert for aller første gang. Med utgangspunkt i Balestrand ble frivillige og bedrifter sendt ut til flere ulike lokasjoner i Sognefjorden. Fra sjømatnæringen stilte ansatte fra blant annet Norges sjømatråd, Norges Sildesalgslag og Sjømat Norge.
– Det er fantastisk å se at Sjømat Norge og sjømatorganisasjonene er så engasjert i ryddingen, at de kommer tilbake år etter år for å rydde opp på steder der det ikke var mulig å rydde ferdig. Det viser at saken blir tatt på alvor og at de er med for å gjøre en real innsats. Nå gjenstår det å se hvilke ringvirkninger dette får for resten av sjømatnæringen. Vi i Framtidshavet håper at resten av næringen tar dette problemet på like stort alvor som ryddelaget som var ute og ryddet under Rein Hardangerfjord 2024, og handler deretter, sier Helene Sandsten, daglig leder i Framtidshavet.
Les også: Sjømatnæringen tar initiativ for å kartlegge strømmen av fiskekasser i Asia
Over 1 000 frivillige deltok i aksjonen i Sognefjorden. Hvor store mengder søppel som er samlet fra fjorden er ennå ikke ferdig registrert, ifølge Framtidshavet. I 2022 og 2023 har man samlet totalt mer enn 36 tonn marint avfall.
I 2024 var det totalt ryddet mer enn 22 tonn søppel fra de to fjordene, hvorav størsteparten var samlet fra Sognefjorden. I Hardangerfjorden var det ryddet i overkant av åtte tonn.
Initiativet kommer i tillegg til de aksjonene selskapene arrangerer på egenhånd i sitt eget nærområde.
Les mer: Sjømatnæringen tungt involvert i ryddeaksjon i verdens lengste fjord
– Plast i havet er et stort globalt miljøproblem som rammer alle. For oss som lever av sjømat er det ekstra viktig å både rydde opp og hindre at plast havner i havet. Det er derfor helt naturlig at sjømatnæringen tar dette på høyeste alvor og blant annet bidrar på aksjoner som Rein Sognefjord og Rein Hardangerfjord, sier kommunikasjonssjef Henrik Wiedswang Horjen i Sjømat Norge.
Sammen med sine kolleger i Sjømatrådet og Sildelaget var han selv med og samlet opp alt fra hverdagsplast til betydelige mengder isopor og tauverk i Sognefjorden. Det gjorde inntrykk på alle sammen.
Les mer: Miljøaktivist gleder seg over sjømatnæringens plastsengasjement
– Det er lett å bli oppgitt når man ser omfanget av plastforurensningen. Mye av avfallet hadde kilt seg fast mellom og under steiner langs strandlinjen, noe som gjorde arbeidet ekstra utfordrende. Det er likevel motiverende å vite at vi hindrer plasten å komme tilbake i havet igjen, sier kommunikasjonssjef Roar Bjånesøy i Norges Sildesalgslag.
I dag finnes det ingen total oversikt over hva sjømatnæringen årlig bidrar med i ryddeaksjoner langs norskekysten, men engasjementet knyttet til temaet blir stadig sterkere i alle deler av næringen, ifølge Horjen og Bjånesøy.
– Årets aksjoner bekrefter at selv den minste innsats for å rydde strandområder er betydningsfull. For sjømatnæringen stopper imidlertid ikke engasjementet her. Både fiskere, redere, de ansatte i landindustrien og havbruksselskapene har i en årrekke lagt ned en betydelig innsats i kampen mot plast havet, og dette arbeidet fortsetter hver eneste dag i året. Husk: Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt, sier Horjen.
I tillegg til deltagelsen under Rein Sognefjord og Rein Hardangerfjord, var også representanter fra sjømatnæringen til stede da Hold Norge offisielt åpnet årets strandryddeuke på Frøya 13. september.
– Jeg opplever at det er en helt annen holdning til marint avfall nå enn for bare noen tiår siden. I dag har fiskerne ofte med seg mer avfall på vei tilbake fra feltet enn da de dro ut, og det er helt uakseptabelt å kaste søppel på havet. Kampen mot plast i havet er blitt et tema som engasjerer bredt i hele sjømatnæringen, sier informasjonsleder Jan-Erik Indrestrand i Norges Fiskarlag.
For tredje år på rad deltok også representanter fra sjømatnæringen på aksjonen Rein Hardangerfjord, og i år var det Kvamsøy og Tjuvaholmen utenfor Øystese som ble ryddet. I løpet av få timer hadde de frivillige samlet inn hele 1,5 tonn marint avfall.
Blant det som ble fjernet fra strendene var isopor, tau, bensinkanner, skytetråd, massevis av gamle rør – og til og med en forlatt båt.
Aksjonen var et fellesprosjekt arrangert av Sjømat Norge og Norges Sildesalgslag. Scale AQ, Benchmark Genetics og Lingalaks deltok – i tillegg til grunneier Simen Storaas. 2024 var tredje året på rad Sjømat Norge tok initiativ til å rydde under Rein Hardangerfjord.
– Hver eneste strandrydding er makaber og fin på samme tid. Det er utrolig hvor mye søppel vi finner, og jobben med å fjerne det blir bare større og større dess mer oppmalt avfallet blir. Samtidig nytter det. All plast vi fjerner blir for fremtiden tatt ut av næringskjeden. Så er det aller viktigste fremover å hindre tilførsel av nytt søppel, sier Horjen.
ScaleAQ og Benchmark Genetics deltar på aksjonen for andre år på rad. Der man i fjor ryddet henholdsvis ved Kolavika på Tysnes og Ølve i Hardanger, var det på Kvamsøy og Tjuvaholmen mye av det samme avfallet man nå samlet.
Også på Kvamsøy var det funnet mengder biolegemer som trolig har stammet fra et biofilter, samt taurester, en stor presenning og en del tomflasker.
«Vi har alle et felles ansvar for å forhindre at plast kommer ut i naturen og ender i havet. Vi som er aktiv innen akvakulturnæringen mener jeg har utvidet ansvar ettersom det er i havet og fjorden vi skaper mye av verdien i næringen vår. Dette var andre året vi fra Benchmark sin side deltok i ryddeaksjonen arrangert av Sjømat Norge og jeg vil gjerne få berømme innsatsen som legges ned fra organisatorene og lokale frivillige som bidro, sier Stein Johannesen i Benchmark.
ScaleAQ ryddet på sørsiden av Kvamsøy der man ved en vik fant utrolig mye mengder oppmalt isopor og store mengder historisk avfall.
– Vi føler at det nytter å delta på dette. Dessverre er det nok behov for å fortsette med dette i årene som kommer. Men vi stiller igjen til neste år, sier Njål Tvedt fra ScaleAQ.
Vil du vite mer?
Vil du lese mer?
Hvilke matvarer skal det være mulig å markedsføre til barn?
Hva mener vi om regelverk for akvakultur på land?
Hvordan skal havområdene forvaltes? Sjømat Norge har gitt sine innspill til Miljødirektoratet.