Kritisk behov for tydeligere styringssignaler til Statsforvalteren i Nordland

Statsforvalteren i Nordland har over flere år hatt svært lang saksbehandlingstid på akvakultursøknader og stilt særkrav sammenlignet med andre fylker. Nå ber Sjømat Norge og NHO Nordland Regjeringen trå hardere til verks.

– Det har dessverre utviklet seg til å bli en helt uholdbar situasjon. Vi opplever at utviklingen av havbruksnæringen i Nordland stopper opp på grunn av helt uforholdsmessig lang saksbehandlingstid og særkrav som stilles. Statsforvalteren i Nordland har blitt en propp i systemet.

– Det er behov for bedre styring av Statsforvalteren i Nordland, sier Kine Mari Karlsen, regionsjef for Havbruk Nord i Sjømat Norge.

Nordland er Norges største havbruksfylke med en total produksjon på 366 000 tonn i 2022. Havbruksnæringen utgjør selve blodpumpa langs kysten med kompetansearbeidsplasser.

Men nå slår Sjømat Norge og NHO Nordland alarm. Statsforvalteren i Nordland har utviklet en særpraksis som gir oppdrettere i fylket en klar konkurranseulempe.

Tidligere denne uken har Karlsen og seniorrådgiver i NHO Nordland Lars Fredrik Martinussen hatt møte med Nordlandsbenken på Stortinget, der problematikken var presentert.

Reagerer på særkrav i fylket

– Situasjonen slik den er i dag rammer investeringer, verdiskapning og sysselsetting – og i verste fall bosetting langs kysten. Medlemsbedriftene våre i havbruksnæringen er frustrerte, og det med god grunn: Ikke bare er behandlingstiden altfor lang, det er også ulik praksis mellom fylkene. Aktørene i Nordland opplever at de forskjellsbehandles, og det går sterkt ut over en av våre viktigste næringer, sier regiondirektør i NHO Nordland, Hans Christian Hansson.

Karlsen og Hansson og har besøkt flere steder i Nordland hvor de har møtt et titalls sjømatbedrifter, ordførere, lokalpolitikere og andre interessenter. Tilbakemeldingene er entydige.

– Vi hører det samme over hele Nordland. Noe av det bedriftene reagerer sterkest på, er særkrav her i fylket. Skal listen for å drive næringsvirksomhet i Nordland legges høyere enn i andre regioner, og synes regjeringen dette er greit, undrer Hansson.

Statistikk fra Fylkeskommunenes Akvakultursamarbeid (FAKS) viser lang behandlingstid for akvakultursøknader hos Statsforvalteren i Nordland. Det er også store forskjeller i forvaltningspraksis mellom embetene, hvor Nordland skiller seg negativt ut. I Nordland opplever oppdretterne mer utbredt bruk av midlertidige tillatelser, tillatelser med lavere volum og strengere krav til miljødokumentasjon og overvåkning sammenlignet med andre fylker

Næringsaktørene i Nordland uttrykker stor frustrasjon over manglende forutsigbarhet i tidsbruk og forvaltningspraksis hos Statsforvalteren i Nordland (SFNO). Det stilles andre krav enn i nabofylkene, noe som øker kompleksiteten og dokumentasjonskravene. Mange aktører opplever å ikke få nødvendige tillatelser innen planlagt tidsramme.

Overskrider tidsfristen i snitt med et halvt år

Ifølge FAKS har SFNO hatt gjennomsnittlig saksbehandlingstid på 30 uker for “ordinære” søknader i 2023, en overskridelse av fristen på 26 uker.

Kine Mari Karlsen presiserer at statistikken til FAKS ikke gir et korrekt bilde av hvor treg saksbehandlingen i praksis er, ettersom statistikken også inkluderer de enkle søknadene. De enkle søknader, som for eksempel samlokaliseringssøknader, har kortere behandlingstid. Dette drar ned gjennomsnittet. I realiteten er saksbehandlingstiden 1 til 2 år, i noen saker enda lengre.

– Det er klart at når det tar så lang tid for man får svar, og så mye lengre tid enn hva forskriften tilsier, så stopper det opp.

Karlsen understreker at saksbehandlingstiden er i brudd med tidsfristforskriften.

– Det er beklagelig når vi ser hvordan statsforvalterembetet utøves i Nordland sammenlignet med andre kystfylker. Sånn situasjonen er nå oppleves det som en vesentlig ulempe for næringsaktørene i fylket, sier Karlsen.

Etterslepet hos Statsforvalteren i Nordland har konsekvenser på flere plan:

• Svært krevende produksjonsplanlegging, tapt matproduksjon og store kostnader for oppdretterne
• Tapte investeringer, arbeidsplasser og ringvirkninger for lokalsamfunn og vertskommuner i Nordland
• Store tapte inntekter fra Havbruksfondet

– Det foregår et omfattende arbeid for å redusere smittespredning gjennom en biosikkerhetsstrategi, som er et av de viktigste tiltakene for god organisering av produksjonen.

Det forutsetter muligheten til å endre lokalitetsstrukturen, men muligheten til utbedringer uteblir når næringen ikke får svar på søknadene sine innen rimelig tid, sier Karlsen.   

Nå krever organisasjonene at regjeringen og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet tar nødvendige grep og skjerper de retningslinjene som Statsforvalteren skal følge.

– Dialogsporet med Statsforvalteren har ikke ført frem. Det er behov for bedre styring av Statsforvalteren. Næringsutviklingsperspektivet må inn i Statsforvalterens instruks og inn i styringsdialogen, sier Karlsen. Det er viktig at dette evalueres og følges opp med resultatmål og styringsparametere.

Vil du vite mer?

Vil du lese mer?