– Det er ikke norske fiskebåter, eller oppdrettsanlegg som vil bli angrepet dersom russerne går til angrep på Norge.
Tidligere oberstløytnant i Hæren og nå assosiert partner i Geelmuyden Kiese, Geir Hågen Karlsen var svært tydelig i sitt foredrag under Fiskarlaget og Sjømat Norges frokostseminar tirsdag morgen.
– Før, under andre verdskrig og i etterkrigstid, hadde vi det såkalte bastionsforsvaret. Da lå russerne med ubåter i Barentshavet og truet både handel og militære fartøy. Slik er det ikke lenger. Nå er russerne mer opptatt av sin egen krig i Ukraina og transporten av korn.
Seminaret fylte møterommet på Grand denne tirsdagsmorgen. Både stortingspolitikere, departementsansatte og ulike interesseorganisasjoner som jobber med mat, var til stede i salen.
Tematikken har vært gjenstand for heftig debatt det siste året. Ikke minst på grunn av regjeringens stortingsmelding nr. 11, 2023 – 24: Strategi for auka sjølvforsyning av jordbruksvarer og plan for innteksmoglegheitene i jordbruket. Sjømat Norge sendte inn eget høringssvar til meldingen, som du kan lese her.
I debatten mellom stortingspolitikerne under seminaret, var samtlige enige i at sjømaten har fått for liten oppmerksomhet i Stortinget.
– Sjømaten har ikke hatt noen rolle i Stortinget sin diskusjon om beredskap. Jeg synes det er fasinerende at en har utdefinert sjømat fra denne diskusjonen, sa Venstres næringspolitiske talsmann Alfred Bjørlo, som lover å gjøre noe med det om de kommer i regjering neste høst.
– En ting er sikkert, da skal det ikke være slik at landbruket skal ha monopol på matbegrepet. Fisk er og blir mat.
Fisk er og blir mat.
Alfred Bjørlo, stortingspolitiker Venstre.
Høyres fiskeripolitiske talsperson, Olve Grotle, har og opplevd å bli kritisert av avisen Nationen, da han reiste nettopp dette spørsmålet i Stortinget.
– Jeg stilte spørsmålet og får en bredside tilbake. Menons rapport viser jo tydelig at sjømaten er viktig og vil mer enn hjelpe oss i en krisesituasjon.
Rapporten Grotle viste til, ble sluppet av konsulentselskapet i fjor og har fått liten oppmerksomhet. Hovedkonklusjonen i rapporten, sier at det er en skeivhet i hvordan en fremstiller selvforsyningsgraden i Norge.
– Fisken bidrar til at vi er selvforsynt med mat. Våre beregninger tilsier at sjømaten som produseres i dag kan dekke opp til 76 prosent av befolkningens gjennomsnittlige dagsbehov for energi, som er vurdert til 2350 kcal, sa Leo Gründfeldt, gründer og partner i Menon.
– Budskapet som har vært fremmet i dag, er helt feil. Sjømaten kan sikre oss i lang tid.
– Enn, med havbruk, som er avhengig av fôr fra utlandet?
– Laksen vil være vårt kjøleskap. En produserer 1,4 millioner tonn årlig. Dersom grensene stenges, har vi mer enn nok laks til å forsyne Norge i lang tid fremover. Dessuten vil og avskjær fra fisk som i dag eksporteres, kunne benyttes i større grad som ingrediens til fôr.
Vil du lese mer?
Hvilke matvarer skal det være mulig å markedsføre til barn?
Hva mener vi om regelverk for akvakultur på land?
Hvordan skal havområdene forvaltes? Sjømat Norge har gitt sine innspill til Miljødirektoratet.