– Se til Færøyene!

Sjømat Norge sendte mandag 2. januar inn sitt høringssvar til regjeringens forslag om grunnrenteskatt på havbruk. Næringens største organisasjon anbefaler regjeringen å utrede den færøyske grunnrentemodellen for å hente inn det samme skattebeløpet som regjeringen foreslår.

-Den færøyske modellen er utprøvd, og brukes både på Færøyene og på Island. Den kan lett tilpasses regjeringens politiske ønsker om skattenivå, skjerming av mindre selskap og det å sikre økte skatteinntekter til både fellesskap og vertskommuner, sier Paul Birger Torgnes som er styreleder i Sjømat Norge. 

– Regjeringen har bedt oss om å komme med innspill til utformingen av en merskatt på norsk havbruk. Og har understreket at dette er en åpen og reell høring, sier Torgnes.  Derfor har vi lagt svært mye arbeid i vårt høringssvar.

Er ikke nøytralt

Vannkraftmodellen som regjeringen har lagt til grunn er ikke en egnet skattemodell for havbruksnæringen, påpeker Torgnes.

– Den foreslåtte modellen er komplisert, byråkratisk og administrativt krevende for både samfunnet og bedriftene, sier han. Skatteforslaget har et nivå og en utforming som vil kunne få store og skadelige virkninger på næringens struktur, investeringer, sysselsetting og verdiskaping.

Han mener, i likhet med flere andre høringsinstanser, at regjeringens forslag heller ikke er nøytralt, noe som er en et avgjørende premiss for at en slik skattlegging skal fungere.  

– Den tar utgangspunkt i det å hente ut olje, gass eller å demme opp en foss. Havbruket er en helt annerledes næring med en kompleks verdikjede. Det er industriell produksjon av sjømat hvor bare en del av produksjonen er knyttet til bruk av felles sjøvann.

Sjømat Norge anbefaler heller å utrede den færøyske grunnrentemodellen.

– Regjeringen kan hente inn det samme skattebeløpet som regjeringen har foreslått gjennom en mer egnet og utprøvd skattemodell. Færøyene skattlegger havbruket med en produksjonsavgift som trinnvis øker med økende prisnivå.

Omfattende prosess

Styrelederen understreker at det har vært en krevende prosess for næringen å lande sitt høringssvar. Siden regjeringen varslet innføring av en ny lakseskatt på en pressekonferanse i september har organisasjonen avholdt 14 styremøter, en rekke møter i ulike bransjer og regionlag, og flere medlemsmøter. Det har krevd store ressurser og mye tid å analysere regjeringens forslag, ulike skattemodeller og hvordan disse vil slå ut for en kompleks og mangfoldig næring som havbruket er.  

– Det er ikke mer enn to år siden vi fikk på plass en ny særskatt for havbruksnæringen i form av produksjonsavgiften. I kombinasjon med salg av tillatelser har det gitt myndighetene milliarder i inntekter utover ordinær skatt. Næringen har vært positive til denne skatten og måten den har kompensert storsamfunnet og lokalsamfunnene for lån av areal til produksjon av fisk. 

Etter at regjeringen i høst varslet en helt ny skattlegging av havbruket, ønsker Sjømat Norge å bidra konstruktivt til å finne en stabil og bærekraftig skattlegging av havbruket som også sikrer konkurransekraften for den norske havbruksnæringen i et stadig tøffere globalt marked.

Ba om utsetting

Helst hadde Torgnes sett at regjeringen hadde skjøvet innføringen av skatten til 01.01.2024 slik at endelig lakseskatt kunne blitt sett i sammenheng med skatteutvalgets tilrådning og også Havbruksutvalgets råd om hvordan det fremtidige tillatelsessystemet skal være. Skatteutvalget la frem sin NOU like før jul, og Havbruksutvalget skal etter planen komme med sine råd før påske.  

-Det betyr at det er viktige avklaringer som skjer i løpet av 2023. Det normale ville da være at også havbruket ble vurdert i et bredt skatteforlik. Norge har tradisjon for å se skatter i en sammenheng, og at de landes gjennom brede forlik i Stortinget.

Sjømat Norge ba i egne møter med finansministeren og fiskeri- og havministeren, og senere også i et brev til statsminister Jonas Gahr Støre, om at produksjonsavgiften kunne økes midlertidig slik at regjeringens forespeilede inntekter kom på plass. Samtidig som det ville gitt myndighetene tid til å vedta lakseskatten før den trer i kraft.

Den nye skatten er innført fra 01.01.2023, selv om man altså ikke kjenner utformingen av den. Stortinget skal en gang ila våren bli forelagt forslag om skattlegging av lakse- og ørretnæringen. Torgnes anmoder nå om at det legges opp til et bredt forlik på Stortinget.  

-Nå må regjeringen gå inn i høringssvarene, ta seg tid til å vurdere disse på en skikkelig måte, og også gi Stortinget ulike alternativ. Jeg tar for gitt at de ikke legger opp til en skinnprosess hvor modellvalg og innretning på skatten alt er vedtatt. At det er en reell høring har statsministeren, finansministeren og fiskeri- og havministeren gjentatt flere ganger. Det må vi ha tillit til, avslutter Sjømat Norges styreleder.  

LAST NED:  Høring – Grunnrenteskatt på havbruk – regjeringen.no.

Ellers les/last ned under her:

Vil du vite mer?

Vil du lese mer?