Historisk digitaliseringssamarbeid på tvers av de norske matnæringene skal bidra til mer effektiv matproduksjon.
Digitaliseringen i de norske matnæringene utvikles i rekordfart. Nå har sjømatnæringen i samarbeid med landbruket utarbeidet en bransjeretningslinje for deling av data og i tillegg inngått en avtale om å bruke og videreutvikle landbrukets sin løsning for datadeling.
– Blå og grønn matsektor har mange felles interesseområder, blant annet bruk av digitalisering i arbeidet med videreutviklingen av bærekraftig matproduksjon. Et samarbeid med å utvikle en bransjeplattform for deling av data er en fornuftig bruk av ressurser, sier fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen.
– Det gir mulighet for økt bruk og gjenbruk av data, med de fordelene dette gir de enkelte selskapene. Ved å samle data på ett sted kan også omverdenen, for eksempel forbrukere og miljøvernorganisasjoner, forskningsinstitusjoner og myndighetene, få enklere tilgang til data om næringen. Forhåpentligvis vil dette også være starten på et tetteresamarbeid med OPS Landbruk og OPS Sjømat, sier Ingebrigtsen.
Gjennom OPS Sjømat (offentlig privat sektorutvikling) har man etablert et offentlig privat samarbeid om digitalisering og deling av data for blant annet å bidra til bærekraftig og lønnsom videreutvikling av næringen.
Les også: Sjømaten blir digital
Ingebrigtsen var med på etableringen av OPS-Sjømat, og er fornøyd med at dette arbeidet nå begynner å vise resultater. Nå søker landbruket og sjømatnæringen å lære av hverandre.
Samarbeidet skal sikre synergier i de norske matnæringene. Landbruket og sjømatnæringen har i fellesskap etablert en bransjeretningslinje for deling av data der prinsippene for eierskap til data er tydeliggjort.
– Jeg ser på digitalisering som et viktig bidrag for at sjømatnæringen skal nå det potensialet den har for produksjon av mat og økt verdiskaping. Det er positivt at dette arbeidet kan gjøres i samarbeid med matprodusentene på land, sier Ingebrigtsen.
Det eksisterer ikke lovverk som fullt ut regulerer rettighetene til eiere av data eller hvordan disse rettighetene skal ivaretas gjennom verdikjedene som bygger på disse dataene.
Derfor må dette utfylles gjennom avtaler mellom aktørene som eier, på den ene side, og aktørene som mottar slike data for innsyn og/eller bearbeiding, på den andre side.
Utveksling, og dermed økt tilgang på, informasjon (data) kan gjøre produksjonsprosesser mer effektive og gi mer kunnskapsbaserte valg i den enkelte bedrift. Ny bruk, gjenbruk og flerbruk av data vil også kunne gi oss nye kommersielle produkter og tjenester. Man trenger også tilgang til store mengder data ved bruk av kunstig intelligens. Dette kan bidra til økt verdiskaping i både landbruket og sjømatnæringen.
Samtidig med lanseringen av bransjenormen for eierskap til data, offentliggjøres det at næringsorganisasjonene i OPS Sjømat ønsker å etablere en bransjeportal for deling av data og realiserer dette med utgangspunkt i bransjeportalen til OPS landbruk, Landbrukets dataflyt.
Jon Arne Grøttum, leder for styringsgruppen i OPS Sjømat, er fornøyd med at man nå går videre med en løsning som har vist seg å fungere.
– Vi hadde flere gode kandidater til å gjøre denne utviklingsjobben. Ved å bruke løsningen til Landbrukets dataflyt kan vi ta i bruk en etablert og utprøvd løsning. OPS Sjømat har gode erfaringer med samarbeid med OPS landbruk, og vi tror at valg av løsning vil bidra til å styrke dette samarbeidet ytterligere, sier Grøttum.
Leder for innovasjon og utvikling i Landbrukets dataflyt, Erland Kjesbu, gir sin tilslutning til dette.
– Vi tror at dette vil bli en god løsning for sjømatnæringen, samtidig som vi antar at dette samarbeidet også vil være positivt med tanke på utvikling av nye tjenester for våre brukere, sier Kjesbu.
Vil du vite mer?
Vil du lese mer?
Hvilke matvarer skal det være mulig å markedsføre til barn?
Hva mener vi om regelverk for akvakultur på land?
Hvordan skal havområdene forvaltes? Sjømat Norge har gitt sine innspill til Miljødirektoratet.