Når det kommer en ny lege til Båtsfjord, blir det omvisning på Båtsfjordbruket. Det gode samarbeidet og muligheten til å bruke egenmelding bidrar til å holde folk på jobb.
– En lege som kommer rett fra Telemark, har ikke alltid forståelsen for at «det er dårlig vær i dag, så vi får ikke fisk». Det er høvelig jevn flyt i produksjonen her, men det er perioder der vi har mye mer fisk og det blir kjørt mer overtid, forklarer Heidi Miller. Hun er lønns- og personalansvarlig på Båtsfjordbruket. Båtsfjord kaller seg «fiskerihovedstaden». Leger som kommer fra steder i landet uten da samme fiskeritradisjonene, mangler gjerne også litt praktisk erfaring med hverdagen på et fiskebruk.
Båtsfjordbruket har under tre prosent sykefravær hittil i år, er stolte av det og mener at det er det tette samarbeidet med legene og Nav som er grunnen. Sammen med at folk trives, selvsagt.
– Legene kommer hit og ser hvordan ting fungerer. De vet om alternative jobber, og de oppfordrer kanskje folk til å bruke egenmelding. Det at de kan bruke egenmelding i inntil åtte dager, gjør at folk er fortere tilbake i jobb. Du har en tettere dialog med en egenmeldt kontra en sykmeldt. Har legen sagt på sykmeldingen at du er syk i 14 dager, da er du syk, sier Miller.
Hun får legene til å forstå hvor statisk jobben er, selv om det rokeres litt rundt på arbeidsoppgavene. Og hun må forklare at gradert sykmelding går an hvis du kan stå en halv dag og yte 100 prosent, men ikke hvis du skal stå hel dag og yte 50 prosent.
Båtsfjordbruket kan glede seg over et helt nytt produksjonsanlegg. – Norges mest moderne hvitfiskindustri, sier Miller. Det hjelper, men jobben er fremdeles tung.
– Dette er et kjempetungt, fysisk yrke der du blir sliten i kroppen. Hvis du har veldig mye fravær og er generelt sliten i kroppen, er det viktig å være tidlig ute og spørre om dette faktisk er den rette plassen å jobbe, sier hun.
Båtsfjordbruket er aktivt med på IA-bransjeprogrammet i næringsmiddelindustrien. – Vi skal jobbe med arbeidsmiljø og har begynt med akkorden. Noen mener at de er urettferdig behandlet og bør ha bedre lønn, sier hun.
«En bra dag på jobb» skal tas på et passende tidspunkt. – Vi har en del permitteringsdager der vi er fri for råstoff. Da kan vi ta det en av de dagene, konstaterer Miller.
Permitteringsdagene kommer også godt med for helsa. – Folk får en pause. Det er også en grunn til at sykefraværet holder seg nede, mener hun.
Språket er også et tema. Over 30 prosent av innbyggerne i Båtsfjord er innvandrere eller barn av innvandrere. Det er også mange av de ansatte på bruket, som har 83 faste og totalt rundt 125 i arbeid. De prøver å få i gang norskkurs, men sliter med å få tak i lærer.
– Vi ser at det er lønnsomt å ta inn ekstern tolk til samtaler, sier Miller. Hvis noen vil ta opp et spørsmål og ikke snakker godt norsk, er det ikke noen god løsning å bruke en kollega som tolk. Du vet aldri hvilket forhold de to har og hvor åpen den som trenger oversettelse, vil være.
Også Lerøy i Båtsfjord er med på bransjeprogrammet. De to bedriftene har bestandig samarbeidet godt og utvekslet erfaringer. Daglig leder Frank Kristiansen på Båtsfjordbruket har tidligere vært driftssjef hos Lerøy, og Heidi Miller selv har også lang erfaring derfra.
– Det hjelper også på motivasjonen at Frank selv tar i et tak i produksjonen når det trengs, sier Miller.
Les mer om prosjektet for å hindre frafall og sykefravær (IA-Bransjeprogrammet) her.
Vil du lese mer?
Sjømat Norge understreker viktigheten av en bærekraftig og forutsigbar forvaltning av snøkrabben som en ny og verdifull...
Hvilke matvarer skal det være mulig å markedsføre til barn?
Hva mener vi om regelverk for akvakultur på land?