Matsvinnsreduksjon er et viktig klimatiltak – Bli med!

Så mye som en tredel av all mat som produseres i verden, blir ødelagt eller kastet. Globalt står matsvinn for 8 -10 prosent av klimagassutslippene. For å bidra til å nå FNs bærekraftsmål har regjeringen og matbransjen blitt enige om å redusere matsvinnet i Norge med 50 prosent innen 2030.  Bransjeavtalen sikrer at dette arbeidet er godt organisert i Norge. Seks sjømatselskaper har allerede signert tilslutningsavtaler, og Sjømat Norge oppfordrer alle våre medlemmer til å bli med på det organiserte matsvinnsarbeidet.

Hva gjør sjømatnæringen?

Kartlegging av matsvinn i sjømatindustrien
De første resultatene av FHF prosjektet “Kartlegging av matsvinn i fiskeslakterier, fiskemottak og foredlingsbedrifter ble presentert på matsvinnsmøte i regi av Sjømat Norge, FHF og SINTEF Ocean høsten 2019. De første foreløpige tallene viser at matsvinn fra sjømatnæringen ligger under 3 prosent. Det er gledelig lave tall som viser at sjømatindustrien er opptatt av best mulig utnyttelse av en begrenset ressurs, som også er sunn mat.  Nye selskaper som signerer tilslutningsavtalen vil kunne være med på rapporteringen for 2020 og derved få innsikt i mengder og årsaker til matsvinn i egen bedrift. Alle resultatene fra sjømatindustrien blir med i hovedrapporten for matsvinn i Norge 2020.

Sjømatnæringen har i mange år samlet informasjon om mengdene og utnyttelsen av restråstoff til konsum- eller fôrprodukter. SINTEF-rapporten “Analyse marint restråstoff 2018” viser at utnyttelsesgraden har økt til hele 82%. Økningen skyldes i all hovedsak bedre utnyttelse av restråstoff fra hvitfisk, som er nesten doblet siden 2012.  På pelagisk utnyttes alt, mens på havbruk er det kun blodet som ikke utnyttes, da en fremdeles mangler egnet teknologi.

Holdbarhetsmerking av sjømat
75 % av matsvinnet skjer i butikk eller hjemme. En EU-studie viser at 10 % kan direkte knyttes til holdbarhetsmerkingen med dato. Matinformasjonsforskriften fastslår at holdbarhetsmerking av ferdigpakkede matvarer er obligatorisk. Merking med holdbarhetsdato er av hensyn til både helse og kvalitet. Holdbarhetsdatoen skal angi perioden hvor varen beholder sine spesifikke egenskaper, kvalitet og lignende ut fra oppgitte oppbevaringsforhold i uåpnet pakning.

Det er to former for holdbarhetsdato – hva er forskjellen?

• «Best før»-datoen viser hvor lenge matvaren holder seg uten å tape sin forventede kvalitet. “Best før”-datoer brukes på de fleste matvarer. ‘Best før’ benyttes typisk på melk, yoghurt og fiskekaker.
• «Siste forbruksdag» skal kun brukes på meget lettbedervelig mat. Det er ikke lov å selge matvarene etter denne datoen. ‘Siste forbruksdag’ brukes typisk på spiseferdig mat der Listeria monocytogenes kan vokse og dermed utgjøre en helsefare etter en viss dato, som f.eks. kjøttpålegg og røykelaks.

Mattilsynet har endret sin tidligere veiledning om holdbarhetsmerking fra 15.12.2017 etter at Sjømat Norge tok det opp i forbindelse med arbeidet med bransjeavtalen for reduksjon av matsvinn. Fersk fisk er lett bedervelig og kan tape seg i kvalitet etter en bestemt dato, men vil som oftest allikevel være trygt å spise etter varmebehandling. Som et resultat av at Mattilsynet har endret sin veiledning, er det virksomheten selv som på bakgrunn av egne vurderinger i internkontrollen avgjør hvilken type holdbarhetsdato som skal benyttes på egne sjømatprodukter.

Alle produsenter har anledning å benytte supplerende holdbarhetsmerking til ‘best før’ på frivillig basis, forutsatt at det ikke villeder forbrukeren. Det betyr at også sjømatprodusenter kan supplere ‘best før’ med tilleggsinformasjonen ‘ofte god etter’, og derved bidra til å redusere matsvinn hjemme hos forbrukeren.

Matsentralen er en landsdekkende veldedig organisasjon som tar imot overskuddsmat og fordeler det til vanskeligstilte i Norge. Ved å signere matsvinnsavtalen har aktørene forpliktet seg til å gjennomføre tiltak for å redusere matsvinn i egen bedrift. I tillegg til forbedringer i produksjonsprosessen, lagerstyring osv. er nedprising og donasjoner aktuelle tiltak for å hindre at det ikke går til mat. Matsentralen har sporingssystemer for å kunne håndtere produkter som f.eks. er feilmerket, eller som har passert best før dato. En selvfølgelig forutsetning er at maten er trygg og at kvaliteten fortsatt er like god. Det er stor etterspørsel etter sjømat hos Matsentralen.

Matkastelov
Stortinget har bedt regjeringen om å legge frem et forslag til matkastelov som omfatter påbud om å donere all spiselig overskuddsmat til veldedige formål og sekundært til dyrefôr, samt påbud om å offentliggjøre nøkkeltall knyttet til matsvinn og reduksjon av matsvinn. NHO mat og drikke, Sjømat Norge, NHO reiseliv og Norges Bondelag har sendt et felles innspill til Klima- og miljødepartementet (KLD). Vårt hovedbudskap er at det for matbransjen er vanskelig å se hvordan en matkastelov vil kunne understøtte det pågående arbeidet under bransjeavtalen. Mereffekten knyttet til å redusere matsvinn gjennom å innføre en matkastelov må kartlegges og dokumenteres.  Det må avklares hvordan utfordringene knyttet til mattrygghet, samsvar med øvrig lovverk, konkurransehensyn og muligheter for tilpasninger både horisontalt og vertikalt i verdikjeden for mat kan løses ved innføring av en lovbestemmelse.  Utfordringene knyttet til etablering av mottaksapparat og praktisk gjennomføring av donasjon og mottak i tråd med øvrig regelverk må avklares før en eventuell matkastelov trer i kraft.  Invitasjonen fra KLD og vårt felles innspill er vedlagt.

Signering matsvinnsavtaler våren 2020
Sjømat Norge oppfordrer alle medlemmer til å slutte seg til den felles dugnaden for å redusere matsvinn. Dersom vi får med oss 5-10 nye aktører vil det bli markert med et signeringsevent der klima- og miljøminister Ola Elvestuen er til stede. Sjømat Norge håper å få det på plass i begynnelsen av mai 2020 der matsvinn i sjømatindustrien og utnyttelse av restråstoff vil være hovedtema.

Den signerte bransjeavtalen, mal for tilslutningserklæringen og annen informasjon finner du her.

Bli med! – ta kontakt med fagsjef Gunn H. Knutsen

Vil du vite mer?

Vil du lese mer?