Regjeringen har i dag fastsatt mandat for og sammensetning av NOU-utvalget som skal utrede ulike former for beskatning av havbruksnæringen. Arbeidet er en direkte konsekvens av stortingsvedtaket fra juni der regjeringen bes om å nedsette et partssammensatt utvalg.
– Jeg er glad for at skattespørsmålene nå får en grundig faglig utredning, men det er uakseptabelt at regjeringen allerede i utvalgets mandat går langt i å slå fast at det er en grunnrente som så kan danne grunnlag for en særskatt på havbruksnæringen. Jeg opplever Stortingets oppdrag som bredere og forventer at regjeringen og utvalget forholder seg deres bestilling, sier Ystmark.
– Det er et svært viktig arbeid utvalget går i gang med. Vi må unngå at havbruksnæringen får et skattesystem som bremser verdiskapingen og som fører til at veksten stopper opp. Ingen er tjent med redusert aktivitet langs kysten som følge av reduserte investeringer, mindre innovasjon, færre arbeidsplasser og lavere matproduksjon. Sjømat Norge mener det viktigste må være å legge til rette for økt aktivitet som igjen gir økte skatteinntekter, understreker Ystmark.
Viktig næring
Sjømatnæringen er en av Norges største og viktigste næringer. I fjor var den samlede verdiskapingen på nærmere 100 milliarder kroner. Dette ga stat og kommuner tett på 20 milliarder kroner i skatteinntekter. Sjømat Norge er overbevist om at verdiskapingen fra næringen kan dobles frem mot 2030. En slik utvikling vil gi svært mange nye arbeidsplasser og en kraftig vekst i det offentliges skatteinntekter, uten at det innføres noen nye særskatter.
Stortinget har vært tydelig på at et av målene med utredningen er at vertskommunene skal sikres stabile og forutsigbare inntekter fra sjøareal. Utredningen skal også vurdere den internasjonale konkurransesituasjonen og hvordan skattesystemet påvirker sysselsetting og industrialisering i Norge.
– Sjømat Norge er helt enig med stortingsflertallet i disse vurderingene. Det nye havbruksfondet vil i 2018 tilføre ca. fire milliarder kroner til det offentlige, hvorav kommuner og fylkeskommuner får tre milliarder kroner. Dette er inntekter fra næringens kjøp av nye tillatelser og gir svært verdifulle inntekter til lokalsamfunnene kysten rundt, sier Ystmark.
Helge Moen med i utvalget
Sjømatnæringens representant i utvalget er Helge Moen fra selskapet Kverva.
– Moen var blant de foreslåtte navnene fra Sjømat Norge, Norsk industri, NHO og Sjømatbedriftene i fellesskap. Vi hadde imidlertid gjerne sett at næringen var representert med flere medlemmer i utvalget. sier Ystmark.
Finansdepartementet melder at det skal etableres et bredere forum som skal ha konsultasjoner med utvalget. Det mener Sjømat Norge er positivt, og håper at forumet får en tung og reell betydning for det videre arbeidet. Utvalget skal ledes av professor Karen Helene Ulltveit-Moe og skal levere sin innstilling innen 1. november 2019.
Vil du vite mer?
Vil du lese mer?
Hvilke matvarer skal det være mulig å markedsføre til barn?
Hva mener vi om regelverk for akvakultur på land?
Hvordan skal havområdene forvaltes? Sjømat Norge har gitt sine innspill til Miljødirektoratet.