-Det er viktig at vi har et godt og fungerende fiskerisamarbeid med Russland. De viktige bestandene i Barentshavet er fortsatt sterke, og gir grunnlag for en god råstofftilgang for fiskeindustrien også i 2018, sier direktør i Sjømat Norge, Sverre Johansen.
Torsdag ettermiddag ble Norge og Russland enige om en fiskeriavtale for 2018. Kvoten for torsk på 775 000 tonn innebærer en reduksjon på 115 000 tonn sammenlignet med årets kvote. Dette er en forventet nedgang, men torskekvoten til neste år vil like fullt være på et høyt nivå.
-Vi mener torskenæringen med denne kvotefastsettelsen gis mulighet til en fornuftig og forutsigbar tilpasning til et noe lavere kvotenivå i årene framover. Etter noen år med en svært sterk bestand ser vi nå en litt nedadgående trend, og må tilpasse oss dette. Høsting fra viltlevende fiskebestander innebærer variasjon i kvotenivåene, og det er ikke noen spesiell dramatikk i at torskekvoten går ned. Heldigvis er bestanden av torsk i Barentshavet fortsatt i svært god forfatning, sier Sverre Johansen i Sjømat Norge.
Mer lodde For industrien er det viktig prinsipp at kvotene så langt som mulig kan holdes stabile over tid, og med kvotefastsettelsen for 2018 har dette blitt tatt hensyn til. Dette bidrar til å opprettholde en god markedsposisjon for torsken i de internasjonale markedene.
Kvoten for hyse ble fastsatt til 202 305 tonn, i tråd med forvaltningsregelen. Kvoten gir en nedgang på 31 000 tonn fra 2016, men likevel fortsatt på et historisk høyt nivå. Kvoten for blåkveite økes fra 24 000 tonn til 27 000 tonn. Det er enighet om at bestanden av blåkveite tåler er liten fangstøkning, etter at kvoten har vært holdt stabil over lang tid.
-Det er også veldig positivt at havforskerne har funnet grunnlag for å anbefale et loddefiske i Barentshavet i 2018, og at dette har blitt fulgt opp med fastsettelsen av en loddekvote på 200 000 tonn til neste år. Med nedgang for både sild og makrell er dette en gledelig nyhet for fiskeindustrien, sier Sverre Johansen i Sjømat Norge.
Vil du vite mer?
Vil du lese mer?
Hvilke matvarer skal det være mulig å markedsføre til barn?
Hva mener vi om regelverk for akvakultur på land?
Hvordan skal havområdene forvaltes? Sjømat Norge har gitt sine innspill til Miljødirektoratet.