Statistikk fra Havbruksnæringens Miljøfond viser at det er mindre rømt oppdrettslaks i norske elver sammenlignet med tidligere år. Undersøkelser i 76 elver i 2013 viser et gjennomsnitt på 2,2 prosent rømt laks. I 2012 var prosentandelen 2,5, mot 4,5 prosent i 2011.
– På landsbasis er andelen er redusert siden vi etablerte Miljøfondet. Det viktigste havbruksaktørene kan gjøre er å hindre at laks rømmer. At innslaget av rømt laks går ned viser at arbeidet som gjøres i næringen gir positiv effekt, sier Elin Tveit Sveen som er tillitsvalgt for havbruksbedriftene i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL).
Tallene er hentet fra prosjekter som er fullfinansiert og delfinansiert av Miljøfondet. Siden 2011 har fondet bevilget nærmere 28 millioner kroner, hvor mesteparten har gått til kartlegging og utfisking av rømt laks.
Grundige metoder
I arbeidet er det benyttet ulike metoder som fangst med stang, ruser, dykking og videoovervåkning. Undersøkelsene er gjort under sportsfisket på sommeren, i tillegg er en betydelig andel vassdrag undersøkt senere på høsten samt ved gytefisktellinger.
Undersøkelsene viser følgende innslag av oppdrettslaks i elvene før rømt fisk er tatt ut:
Snitt (vektet) | Median | |
Hele landet (76): | 2,2 % | 1,0 % |
Nord-Norge (17): | 1,6 % | 0,7 % |
Midt-Norge (7) | 3,2 % | 2,0 % |
Vest-Norge (52) | 2,4 % | 1,4 % |
Tabell som viser resultater i alle elvene finnes her: Miljfondet 2013 – alle vassdrag
Delrapporter fra elvene
Namsenrapport 2013
Rapport Trondheimsfjorden 2013 revidert
Overvåkning av innslaget av oppdrettslaks i Finnmark 2012 og 2013
Prosjektrapport Skøaleva 2013
Sperrevassdrag Nordland-2013
Gytefisktelling og registrering av laks i elver på Vestlandet høsten 2013
Rapport fra skjellprøvetakingen Numedalslågen 2013
Vosso høst 2013
(rapporter legges ut fortøpende når FHL får de inn)
Undersøkelsene av de 76 elevene varierer både i mengde fisk undersøkt og i hvilke perioder av året en har foretatt opptellingen. Siden noen av undersøkelsene er gjort i sportsfiskesesongen, og noe rømt laks går opp senere på høsten, antar vi at undersøkelsene gir et litt lavere tall for innslag av rømt laks enn om alle elver også var undersøkt om høsten.
Må ha mer standardiserte metoder
Både offentlige og private aktører gjennomfører og betaler for undersøkelser i vassdragene. Det er imidlertid en stor utfordring at en ikke har standardiserte metoder for dette viktige arbeidet.
– Vi er opptatt av at metodene må standardiseres og at en må forsøke å finne en god metode å vurdere årsprosenten i bestanden i et vassdrag. Resultatene fra prosjekter i Namsen og Trondheimsfjorden tyder på at overvåking i kilenøter i fjorden kan gi et godt bilde både av innsiget av villaks og andel av rømt laks som går opp i elvene i fjordsystemet, sier Tveit Sveen.
I dag kan overvåkningen enten omfatte andel rømt laks i kilenotfangster i fjordene, andel i sportsfisket på sommeren, andel i overvåkningen om høsten, eller kun være målinger gjort i løpet av noen få dager i en liten del av et vassdrag. Resultatene påvirkes av når man fisker, hvor og hvordan man fisker og eventuelle forskjeller i adferden til villaks og oppdrettslaks. Derfor vil ulike metoder for å estimere andel rømt oppdrettslaks i elv kunne gi forskjellige resultater. Dette er bl.a. dokumentert i omfattende undersøkelser i Namsen. Disse er gjennomført av NINA, og Fiskeridirektoratet har også bidratt med finansiering. Havforskningsinstituttet jobber nå med utvikling av et nytt overvåkingsprogram, og den nye kunnskapen må få konsekvenser for innretningen på overvåkingen.
Vil du vite mer?
Vil du lese mer?
Sjømat Norge understreker viktigheten av en bærekraftig og forutsigbar forvaltning av snøkrabben som en ny og verdifull...
Hvilke matvarer skal det være mulig å markedsføre til barn?
Hva mener vi om regelverk for akvakultur på land?