Finanskrisen merkes også i det globale sjømatmarkedet. Her hjemme er særlig torskenæringen rammet i forhold til produksjon av tørrfisk, klippfisk, saltfisk og frossenfisk.
- I mange av de store markedene for norsk salt- og klippfisk opplever man stor usikkerhet, mindre omsetning og fallende priser. Dette gjelder for eksempel i Portugal og Spania, land som selv er hardt kriserammet. Nå møter vi i tillegg sterk priskonkurranse fra islendingene i disse helt sentrale markedene hvor prisene er presset allerede i utgangspunktet, sier Finn Arne Egeness som er prosjektleder for FHL Bacalaoforum.
“Kreppa” tok island
Egeness peker på at Island ble sterkt rammet av den globale finanskrisen, eller Kreppa, som den heter på Islandsk.
– Krisen har gitt større konsekvenser for landets statsfinanser og næringsliv, enn i de fleste andre land og fremdeles er de økonomiske utsiktene på Island særdeles usikre.
– Vi ser at islandske eksportører har blitt tvunget til å senke prisene langt mer enn norske aktører. Motstand i markedet har også fått russerne til å godta lavere pris på råstoff, noe som ytterligere kan presse prisene på saltfisk og klippfisk produsert i Norge eller på Island, sier han.
Forskningskonsernet Nofima har på vegne av Bacalaoforum og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) sett på hvordan finanskrisen påvirker adferden til islandske aktører i markedene for saltfiskprodukter. Ifølge Egeness vil forskerne under seminaret i Tromsø 4. mai blant annet forsøke å svare på følgende;
– Forskerne vil gi en vurdering av hvordan islandsk og norsk saltfisknæring er posisjonert for å møte markedsendringer. Interessante faktorer er tilførsel av råstoff til konkurrerende industri innenfor / utenfor EU, tilgang på kapital og varierende valutakurser. Kunnskap om dette er nyttig for å forstå norske produsenters konkurranseposisjon, sier han.
Målet med seminaret er å gi norske produsenter og eksportører av saltfisk og klippfisk et bredere informasjonsgrunnlag.
– Dette for å kunne ta riktige strategiske grep både i forbindelse med valg av produkter man skal produsere, hvilket volum man skal produsere, til hvilke markeder man skal selge og hvilke priser man kan forvente å få. Hvis for eksempel både islendingene (og russerne) kanaliserer mye billig torsk til Portugal, er det kanskje riktig av norske produsenter og eksportører å rette blikket mot andre markeder enn å gå i krigen i det portugisiske markedet, i hvert fall for de som ikke har langsiktige avtaler med kunder i Portugal.
Programmet for seminaret finner du her. Du kan melde deg på ved å kontakte FHL på mail: gunhild.henriksen@fhl.no, eller på telefon: 975 21 917.
Vil du lese mer?
Sjømat Norge støtter Fiskeridirektoratets nye tiltak til reguleringer rundt turistfiske i sjø.
Sjømat Norge leverte nylig sitt høringssvar til Nærings- og fiskeridepartementets høringsnotat av 25. november 2024 om forslag...
Sjøfartsdirektoratet har laget et skriv som forklarer hvordan røktere og akvateknikere registrerer fartstid.