Havbruk er svært effektiv matproduksjon

Foto: Audun Iversen/Nofima

– Havbruksnæringa er en usedvanlig arealeffektiv proteinproduksjon, som Norge også har svært gode naturgitte forutsetninger for, sier forsker Roy Robertsen i Nofima. Sammen kollega Otto Andreassen står han bak en omfattende ringvirkningsanalyse på oppdrag fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskingsfond (FHF).

Rekordstore eksportinntekter
Eksportinntektene fra havbruksnæringa i 2014 kom på 43,9 milliarder kroner. Dette er en økning på 11 prosent fra året før.

– I 2013 kjøpte havbruksnæringa varer og tjenester i Norge for 34,3 milliarder. 9621 årsverk var tilknyttet primærleddet, mens innkjøp fra leverandørindustrien innebar 14.678 årsverk i avledet virksomhet i Norge samme år. De samfunnsmessige ringvirkningene er store, og tallene synliggjør havbruksnæringas betydning for eksportinntekter, verdiskapingen og sysselsetting i kyst-Norge, sier Robertsen.

3,5 millioner per årsverk
Med bakgrunn i tall fra næringa og offentlig statistikk slår rapporten fast at hvert årsverk i matfiskproduksjon bidro med en gjennomsnittlig verdiskaping på 3,5 millioner kroner i 2013.

Det er heller ikke bare kommunene som har oppdrettsanlegg som henter gevinster i form av sysselsetting og verdiskaping. Kommuner uten matfiskproduksjon opplever også ringvirkningene.

– Det være seg i form av fôrfabrikker, brønnbåter, transportselskap, kassefabrikker eller bunkersanlegg. Så godt som alt av innkjøp av primærleddet gjøres innenlands. Undersøkelsen viser i liten grad ringvirkninger fra næringa i undervisning, forskning og offentlig forvaltning, sier Robertsen. Rapporten slår fast at havbruksnæringa utvilsomt er en vesentlig bidragsyter til å skape private arbeidsplasser i kyst-Norge, og forskerne peker på at næringa for flere områder har avgjørende betydning opprettholdelse og videreutvikling av mange større og mindre kystsamfunn.

Les mer på Nofimas nettsted

– Kan bære velferden i framtida
– Tallene og analysen viser at vi er en betydelig næring som kan bære velferden i Norge inn i framtida. Spesielt i ei tid hvor oljeprisene faller blir det viktig med rammevilkår som gir næringa muligheter til å utvikle seg, sier administrerende direktør Geir Ove Ystmark i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening. Han gleder seg over denne nye dokumentasjonen som han mener må få betydning for den videre debatten om matproduksjon i Norge.

– Havbruk er effektiv matproduksjon, og gjør Norge til en stormakt på mat. Vi må rigge oss for ei framtid hvor den viktige sjømaten blir anerkjent i et bærekraftperspektiv. Vi har hatt en tendens til å hoppe bukk over den sosiale og økonomisk delen i vår bærekraftforståelse, sier Ystmark.

Vi må rigge oss for ei framtid hvor den viktige sjømaten blir anerkjent i et bærekraftperspektiv. Vi har hatt en tendens til å hoppe bukk over den sosiale og økonomisk delen i vår bærekraftforståelse.

Geir Ove Ystmark, adm. direktør FHL

FAKTA OG TALL FRA RINGVIRKNINGSRAPPORTEN

• 21 kvadratkilometer av Norges totalt 90.000 kvadratkilometer overflateareal brukes til oppdrett.
• Norge produserte 1.243 000 tonn laks og ørret på 573 lokaliteter i bruk. Dette gir en gjennomsnittsproduksjon på 58949 tonn laks og ørret per kvadratkilometer brukt sjøareal.
• 9621 årsverk jobber i havbruksnæringa. Innkjøp i avledet virksomhet skaper 14.678 årsverk.
• En gjennomsnittlig stor havbrukslokalitet i drift bidrar alene til 42 årsverk i Norge.
• Hvert årsverk i matfiskproduksjon bidrar med en verdiskaping på 3,5 millioner kroner.
• Oppdrettsselskapene har en samlet skattekostnad på 3,207 milliarder kroner.
• Samlet verdiskaping i matfiskproduksjon var 14,7 milliarder kroner.
• Norge eksporterte laks for 43,9 milliarder kroner i 2014, som er den høyeste lakseeksporten noensinne, og utgjør 70 prosent av samlet sjømateksport.
  (Kilde: Nofima-rapporten «Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen». Tallene er 2013-tall der ikke annet er oppgitt)

Vil du vite mer?

Vil du lese mer?