0,4 promille laks på rømmen

Beregningen som viser en rømmingsandel på 0,4 promille baserer seg på offentlige rømmingstall fra Fiskeridirektoratet og antall fisk som oppdretterne har satt ut i merdene. I fjor rømte det 100.000 oppdrettslaks mens det ble satt ut 236 millioner laks. Det betyr at 0,4 promille av laksen rømte. Se også vedlagte Tabell 1 tilbake til 1997.

– Ser vi på den nyere norske oppdrettshistorien har tallene aldri vært så lave. Det gjelder både målt i absolutte tall og i prosent i forhold til mengden laks satt ut, sier Tarald Sivertsen (bildet) som er leder i FHLs rømmingsutvalg.

FHLs generalforsamling vedtok i 2007 en nullvisjon for rømt oppdrettfisk.

– For laks anses visjonen som nådd når rømt laks ikke er et problem for villaksen i norske elver. For fremtiden vil vi også måle oss selv på akkurat dette, sier Sivertsen som også selv driver stangfiske i norske elver. 

 – Rømmingstallene er redusert og vi vet at innslaget av rømt laks i elvene går ned. Det er gledelig, men tallene for innslag av rømt laks i elvene er usikre og det finnes ikke etablerte retningslinjer for slike undersøkelser. FHL vil være pådriver for å etablere nye retningslinjer. Det må være i alles interesse med riktige tall for innslag av rømt laks i vassdragene. Dette tallet er egentlig langt mer interessant enn antallet rømte laks totalt sett, sier han.

Målene FHL hadde satt seg for rømt oppdrettslaks- og ørret i 2008 ble nådd med god margin. For torsk var tallene langt dårligere. Se Tabell 2.

– På oppdrettstorsk må næringsaktørene bli langt bedre. Samtidig skal vi være klar over at en stor andel av torskerømmingen skyldes en tråler som ødela fortøyningene til et oppdrettsanlegg. Slikt er det vanskelig å gardere seg mot om det er torsk, laks eller ørret det er snakk om, sier Sivertsen som også påpeker at alle må være våkne og oppmerksomme når de ferdes på sjøen.

-I tillegg til det åpenbare ansvaret vi oppdrettere har for å redusere rømming er det viktig at også leverandører av utstyr og tjenester er seg sin rolle bevisst, sier han.

FHL vil i 2009 forsterke sitt fokus på at tallene for laks og ørret skal holde seg lave og helst bli enda lavere enn i fjor. Hva angår torsk er målet en drastisk reduksjon.

– Ut fra en totalvurdering har vi besluttet å opprettholde måltallene for 2008 også i 2009, men samtidig videreføre det intensiverte arbeidet med å hindre rømming, sier han, og legger til at FHL i 2009 særlig vil jobbe mot den enkelte oppdretter for å få ned antall hendelser som fører til, eller kan føre til rømming.

 – Et forsterket fokus her kan bedre resultatene ytterligere. Antall rømt laks og antall rømminger skal ned mot et minimum. Skal en nå målene må det gode arbeidet som næringen gjør hver dag hele året forsette i like stor grad fremover også, sier Sivertsen.

FHL gjennomførte i fjor en rekke tiltak for å få bukt med problemet rømt oppdrettsfisk. Blant tiltakene er kurs for oppdrettere over hele landet, deltagelse i den offentlig oppnevnte Rømmingskommisjonen, FHLs rømmingsutvalg og kontakt mot leverandørnæringen. FHL er videre pådriver for igangsetting av forskningsprosjekter og gir innspill til offentlig regelverksutforming.  I følge Sivertsen vil arbeidet videreføres i 2009, med spesiell vekt på å hindre rømming fra settefiskanlegg og fra torskeanlegg.

FHL dekker hele verdikjeden fra fjord til bord innen norsk fiskeri- og havbrukssektor. FHL er en landsdekkende næringspolitisk arbeidsgiverorganisasjon hvor medlemmene er alt fra små familiebedrifter til store multinasjonale selskap. FHL er tilsluttet Næringslivets hovedorganisasjon (NHO).

Vil du lese mer?