Var det noen som sa matvarekrise…

left::Denne uka ble de kjent at Fiskeridirektoratet etter grundig saksbehandling over halvannet år vil tillate torskeoppdrett ved to anlegg i Levanger. Regiondirektøren konkluderer med at virksomheten ikke vil få følger for villaksen. Det er likevel ikke annet å vente enn at vedtaket skaper reaksjoner siden Trondheimsfjorden er definert som nasjonal laksefjord.

Vi skal ha respekt for klagerunden som kan komme i kjølvannet av vedtaket, men konstaterer at det ligger en grundig behandling bak tillatelsen som nå er gitt. To høringsrunder, én konsekvensutredning, miljøundersøkelser, offentlig ettersyn og ordinære vurderinger som foretas ved havbrukssøknader, er gjennomført.

Samtidig er skal vi ikke glemme at det i behandlingen av laksefjordsaken på Stortinget ble slått fast at selv om et fjordsystem har status som laksefjord, skal det ikke ekskludere andre former for havbruksvirksomhet. Det er forskjell på aktivt og passivt vern.

Nå kommer torsken
Uten å ta stilling til den konkrete saken, kan det slås fast at torskeoppdrett har lyse utsikter. Å dyrke havet er en naturlig forlengelse av kystens tusenårige tradisjon med fiske og fangst. Norge er fremst i verden på forskning og utvikling både av produksjon, teknologi, fiskehelse og prosesser helt ut i verdikjeden – som gjerne ender på et middagsbord i Paris eller Tokyo.

Lakseeventyret kjenner vi, og nå kommer torsken. I fjor økte eksportverdien av oppdrettet torsk med 21 prosent. Torsk fra havbruk står nå for rundt 20 prosent av den ferske torskeeksporten, og blant aktørene som går i bresjen er enkeltpersoner og selskaper som har vært sterkt medvirkende til at Norge er blitt stormakt på laks. De kan dette.

Torsk omtales gjerne som ”kongen av hvitfisk”, noe som gjenspeiler seg i et høyt pris- og kvalitetsnivå i forhold til andre hvitfiskarter. Jeg har møtt kunder som står i kø i supermarkedene i Madrid for å få kjøpe fersk torsk fra Norge. Oppdrettstorsk gjør det endelig mulig å levere fersk vare til markedene gjennom hele året, og ikke bare under sesongfiskeriene.

Sjømatanalytiker Kolbjørn Giskeødegård i Nordea la tidligere denne måneden fram tall som viser torskeprisene i hovedmarkedet EU stiger parallelt med en eksplosjon i importen av hvitfisk, inkludert billige arter fra Asia. Han påviser at høyt priset torskefilet er en klasse for seg og simpelthen ikke konkurrerer med billig lavkvalitets oppdrettsfisk som pangasius.

I løpet av 2008 vil EU importere 900.000 tonn oppdrettet hvitfisk, noe som sier en del om vekstpotensialet. Torsk kommer til å bli en viktig andel av de 27 millionene sjømatmåltider fra Norge som folk verden rundt spiser hver eneste dag.

Trønderne har mye å hente
Spørsmålet som presser på er om Trøndelag skal være med på denne veksten, eller om man skal satse på andre eller tradisjonelle næringsveger. Slik jeg kjenner Midt-Norge tror jeg potensialet for nye næringer er stort. Her dukker det opp en næring som er subsidiefri og som årlig kaster av seg næringsmessige ringvirkninger i størrelsesorden 20 milliarder langs kysten. Tall fra Sintef viser at for hver million i havbrukssektoren skapes det over 900.000 kroner i andre næringer, hos utstyrsleverandører, rørleggere, elektrikere og så videre.

Trøndelag har nå 24 matfiskkonssjoner på torsk, mens Sogn har 50, Møre har 88 og i Nordland er det 146.

Er det så helt skyfri himmel når det gjelder oppdrett av torsk? Nei, det finnes fremdeles utfordringer knyttet til fiskehelse, fôrutvikling, miljøpåvirkning, tilvekst og så videre. Men hadde laksenæringen i sin tid skulle ventet på at alle disse problemstillingene var løst før man satte i gang, ville ikke Norge vært verdens nest største sjømatnasjon slik vi er i dag.

Det særegne med norsk havbruksnæring har nettopp vært en unik evne til å løse utfordringene løpende, og konkurrentene i norske fjorder har stått skulder ved skulder for å drive forskning på en rekke områder. Årlig brukes det anslagsvis en milliard kroner på forskning i havbrukssektoren, og bedriftene står for 300-400 millioner kroner fra egen kasse. Et resultat ser man innen fiskehelse, der utviklingen av vaksiner har gjort at man praktisk talt ikke bruker antibiotika i lakseoppdrett lenger, selv om produksjonsvolumet er over 700.000 tonn i året. Det brukes mer medisin på kjæledyr og mennesker her til lands.

Nå rettes innsatsen blant annet mot å redusere luseproblemet og kampen mot sykdommer som PD og ILA som er utfordringer på enkelte steder langs kysten.

Verdens matvarebehov
Vil man virkelig trekke de lange linjene, skal man lytte til hva FN sier om verdens matvareproduksjon i årene som kommer. Innen år 2030 er vi to milliarder flere mennesker på kloden. FNs matvareorganiasjon FAO slår fast at dette krever en dobling av produksjonen av oppdrettet sjømat, blant annet fordi beskatningen på villfiskbestandene ikke bør øke. I tall betyr det en økning i verdens oppdrettsproduksjon på to millioner tonn i året.

Så her sitter vi, mett og styrtrike i verdens mest fredelige hjørne av verden. Med en kystlinje som er lengre enn strekningen to ganger rundt ekvator. Med friskt, kaldt vann og store arealer som kan utnyttes til matproduksjon. Rundt oss er det en het debatt om krise på matvaremarkedet. Ja visst er det en stor forretningsmulighet, men kanskje aller mest også en forpliktelse Norge bør ta på alvor.
 

Denne kronikken har tidligere stått på trykk i Trønder-Avisa.

Vil du lese mer?