Urimelig fra fiskesalgslagene

Salgslagene står fritt til å fastsette salgsvilkårene, og aktører som vil kjøpe fisk i Norge har gjennom fiskesalgslagsloven ikke anledning til å handle med noen andre. Salgslagene har svært knappe reklamasjonsfrister, og dersom det oppdages avvik ved partiet etter at reklamasjonsfristen har gått ut, er det opp til selger om saken skal følges opp. Selger vil i slike tilfeller som regel prioritere oppfølging av store kunder, mens de små kjøperne er bundet opp av salgslagenes standardbetingelser.

Kjøperorganisasjonene har flere ganger tatt dette problemet opp med salgslagene, men de har så langt ikke vært interessert i å endre salgsvilkårene. Disse gjelder i prinsippet for alle, men i praksis innebærer de altså en klar forskjellsbehandling som salgslagene har mulighet til å rette opp på en enkel måte. Hovedproblemet er at reklamasjonsfristen på 14 dager er urimelig kort.

Fordelen med fryst fisk er at den kan settes i produksjon når det er behov, og det er nærmest aldri i løpet av to uker. Fangstene undersøkes ved hjelp av enkle stikkprøver som ikke nødvendigvis gir noe helhetlig bilde av fangsten. For skjulte feil og mangler er det 30 dagers reklamasjonsfrist, men det er heller ikke spesielt gunstig da det ofte går både tre og fire måneder før partiet blir produsert. Det er først når fisken settes i produksjon det er mulig å gjøre opp endelig status når det gjelder kvalitet og størrelsesfordeling.

Når salgslagene mener at dagens regelverk er godt nok, demonstrerer de klart at de har liten forståelse for hvordan produksjonen er lagt opp.

Gjennom salgslagene omsettes det villfanget fisk for rundt 15 milliarder kroner årlig. Produsentene og eksportørene gjør en avgjørende jobb med å finne og utvikle nye markeder for norsk fisk og utvikle og skape nye arbeidsplasser og videre vekst i en etablert næring. Norge står foran et økonomisk skifte der sjømatsektoren vil stå sentralt. Da må fiskesalgslagene, som forvaltere av monopolrettigheter, legge godt til rette gjennom like og gode konkurransevilkår og sikre en sunn konkurranse mellom kjøperne av fisk. Dette er et synspunkt som også støttes av førsteamanuensis Svein Kristian Arntzen ved det juridiske fakultet på UiT Norges arktiske universitet. Arntzen påpeker at Fiskesalgslagene har et særlig ansvar for å legge forholdene til rette for at kjøperne får lik behandling og at dette må forstås utfra både forarbeidene til fiskesalgsloven og den hensikt loven skal tjene.

Salgslagene kan umulig være tjent med å opprettholde urimelige vilkår som ensidig favoriserer fiskerne. Behovet for at fiskesalgslagene forlenger reklamasjonsfristene og legger forholdene bedre til rette for kjøperne av fryst fisk burde vært en selvfølge. Når de likevel lar være viser det at salgslagene først og fremst er opptatt av å tjene fiskernes interesser, og at de er langt mindre opptatt av sine eieres kunder.

Sverre Johansen, direktør industri, Sjømat Norge
Steinar Eliassen, styreleder, Fiskekjøpernes Forening
Jurgen Meinert, fagsjef hvitfisk, Norske Sjømatbedrifters Landsforening

Vil du lese mer?