Svimmelhet i Sildelaget

Av Geir Ove Ystmark, adm. direktør Sjømat Norge og Sverre Johansen, direktør industri Sjømat Norge

Aktører som i motsetning til Sildelaget faktisk jobber i markedene bør undre seg over at omsetningsmonopolet i Bergen påberoper seg større innsikt i markedsforhold og markedsføring enn de selv besitter.

Sjømat Norge anbefalte i 2016 Nærings- og fiskeridepartementet å redusere markedsavgiften til 0,3%, og vi mener fortsatt at avgiftsreduksjonen var en riktig og nødvendig beslutning. Vår holdning er basert på entydige tilbakemeldinger fra produsentene og eksportørene som jobber i markeder verden rundt hver eneste dag.

Faktum er at den reduserte markedsavgiften for pelagisk fisk ikke har hatt noen vesentlig budsjetteffekt i 2017 eller 2018 ettersom opptjent egenkapital har blitt brukt til å videreføre tidligere nivå i en overgangsfase. I samme periode har spesielt sildeprisen gått ned. Prisnedgangen kan derfor vanskelig forklares med mindre penger til generisk markedsføring. Hovedforklaringer ligger i store kvoteøkninger for nvg-sild i 2017 og nordsjøsild i 2018.

Det er også forstemmende at Sildelaget framstiller pelagisk næring som “dels lottopreget”. Sildelaget ser tydeligvis ikke verdien i hardt arbeid og store investeringer fra produsenter og eksportører. Med det som utgangspunkt er det imidlertid enklere å forstå hvorfor Sildelaget nekter å gjennomføre endringer som kan bidra til å styrke konkurransekraften i norsk industri. Det er imidlertid den eneste sikre veien til gode priser og en fortsatt sterk posisjon for norsk fisk ute i markedene.

Sjømat Norge mener at en økning av markedsavgiften for pelagisk fisk ikke vil gi noen positiv effekt. Samtidig er det enkelt å ønske økte bevilgninger når andre må betale regningen. Det er illustrerende for Sildelaget sin holdning til industrien at de nå aktivt ønsker å påføre sine viktigste kunder en betydelig avgiftsøkning, i håp om at det kanskje vil komme egne medlemmer til gode. Denne holdningen fra Sildelagets side er også forklaringen på hvorfor vi fra industrien synes det er svært vanskelig å samarbeide med Sildelaget.

Spørsmålet er om Sildelaget ville vært like ivrig etter en avgiftsøkning dersom medlemmene selv måtte betale avgiften. Hvis Sildelaget – mot produsentenes og eksportørenes klare råd – mener at økt markedsavgift kan gi høyere pris til fisker, så vil det også være naturlig at fiskerne selv betaler markedsavgiften. Siden dette handler om eksport til utlandet, er det fristende å avslutte med et engelsk ordtak; “put your money where your mouth is”.

(Dette innlegget ble først publisert i Fiskeribladet 11. juni 2018 som et tilsvar til Norges Sildesalgslag innlegg 8. juni)

Vil du lese mer?