Norsk næringsliv er avhengig av stabile rammer og forutsigbarhet for at vi skal finne løsningene for fremtiden. Et budsjett med få overraskelser er derfor positivt.

– Sjømat Norge er glade for at Regjeringen viderefører og vektlegger havstrategien i statsbudsjettet 2020, sier administrerende direktør Geir Ove Ystmark.

Under følger Sjømat Norges kommentarer til årets statsbudsjett.

Støtte til marin opprydning: Rent hav er en forutsetning for en bærekraftig utvikling generelt og sjømatnæringen spesielt. Regjeringen har foreslått løyve på fem millioner kroner til økt innsats mot marin forsøpling. Vi er selvsagt positive til økt innsats for å redusere marin forsøpling. Dette er en stor dugnad hvor alle må bidra. Våre medlemsbedrifter både arrangerer og deltar i strandrydde-prosjekter.

CO2-avgift på fiskeflåten: Sjømatnæringen må være med å ta vår del i dugnaden for å redusere utslipp av klimagasser.

– Selv om sjømat generelt har særdeles lave utslipp per produsert enhet i dag, har vi som mål å redusere utslippene ytterligere. Innenfor fangstbasert sektor er det største enkeltbidraget knyttet til fangstleddet. Derfor må avgiften innfases på en måte som gjør at vi faktisk får redusert utslippene og stimulert til bruk av andre energiformer, forklarer Ystmark.

Sjømat Norge er svært opptatt av at kompensasjonsordningen gir de rette incentivene for båtene og sikrer at alle ressursene i havet blir høstet på en måte som ivaretar kvaliteten på råstoffet. Ordningen må sørge for at fisken blir ført i land i Norge og skaper forutsigbarhet og vekst for fiskeindustrien. Dette vil kunne bidra til økt verdiskapingen her til lands.

I statsbudsjettet vises det også til Stortingsmeldingen om Grønn skipsfart, og at det er et mål med klimanøytrale fartøy i havbruksnæringen. Sjømat Norge deler regjeringenes ambisjoner, men understreker at dette må være som et ledd i omleggingen av skipsfarten generelt, og ikke rettes særskilt mot havbruksrederiene.

Støtte til algeoppblomstring: Regjeringen foreslår å styrke overvåkingen langs kysten med ti millioner kroner. Formålet er å bedre overvåkingen av hav- og kystøkologien, særlig med tanke på algeoppblomstringer i fjordene.

– Algeoppblomstringen i vår viser med tydelighet at vi bør ha en god overvåking. Tidlig varsling er av stor betydning både for laksen i merdene og for næringen. Dette er et tiltak fiskeriministeren skal ha honnør for, understreker Ystmark.

Havlaboratorium: Vi er svært positive til at det satses på hav og at det i statsbudsjettet for 2020 foreslås å bevilge 55 millioner kroner til planlegginga av Ocean Space Laboratories.

– Kunnskap og teknologi er avgjørende for å sikre bærekraftig vekst i havnæringene, sier Ystmark.

Effekter av permitteringsordninger: Det blir innkorting til 26 uker for dagpenger ved permitteringer i fiskeindustrien. Fiskeindustrien ønsker helårlige arbeidsplasser basert på de norske fiskeressursene. Særlovene innen fiskerinæringen reduserer dessverre disse mulighetene og derfor er det avgjørende at en har gode ordninger for dagpenger for de ansatte som må permitteres når bedriftene ikke får leveranser av fisk. Vi mener forslaget om å redusere antall uker med dagpenger vil slå negativt ut for de ansatte og for bedriftene.

Samferdsel: I statsbudsjettet settes det av midler til å igangsette en utredning av godstransporten i Nord-Norge som inkluderer jernbanesatsing og mulig utbygging av Nord-Norgebanen. Sjømat Norge er glad for at det gjennomføres en slik helhetlig vurdering av transportbehovene i den nordligste landsdelen. -Generelt er det behov for økt fokus på godstransporten både i nord og sør. Det er et stort etterslep på spesielt tilførselsvegene fra sjømatselskapene og inn til knutepunktene.

Marine grunnkart: Regjeringen foreslår at det i 2020 igangsettes ett treårig pilotprosjekt med utvikling av metode og kartlegging for marine grunnkart i kystsonen. Sjømat Norge mener planene med marine grunnkart er et viktig tiltak for utviklingen av gode kystsoneplaner og for å avdekke områdenes egnethet for sjømatproduksjon.

GIEK Kredittforsikring: I statsbudsjettet ber regjeringen om å få fullmakt til helt eller delvis salg av GIEK Kredittforsikring (GK). Det skaper usikkerhet at myndighetene vil selge et selskap som er viktig og som fungerer godt for sjømatnæringa. Gitt salg, må vi vektlegge at det nye tilbudet må bli bra, mener Sjømat Norge.

GK har vært og er en dominerende tilbyder av kredittforsikring til sjømatnæringen. Regjeringen ønsker å samtidig å etablere et tilbud for kortsiktig kredittforsikring til «non-marked» land i GIEK. Dette er markeder hvor Norge kan bruke virkemidler for å sikre handelen også på korte kontrakter.

Sjømat Norge er på tross av dette skeptiske til salg av et selskap som har vist seg å være viktig for sjømatnæringen, spesielt i vanskelige tider.

 

Vil du vite mer?

 
Aina Valland
Aina Valland
Direktør samfunnskontakt
Mobil: 971 45 777
Geir Ove Ystmark
Geir Ove Ystmark
Administrerende direktør
Mobil: 481 27 155

Vil du lese mer?

Previous articles arrow. Next articles arrow.

Avhengig av godt og velfungerende Mattilsyn

Tar grep for å bedre algeberedskapen

Kyst, fisk og framtid

Fiskeindustrien er feil adresse for avgiftsøkning

Krever regelendringer i kongekrabbebransjen

Årssamling Havbruk Vest

Vil rydde opp i fiskeindustrien

Medlemsmøte Havbruk Nord

Destruktive forslag for norsk havbruksnæring

Kven skal fiske kva?