Hovedmålet for bransjeprogrammet er at bedriftene skal arbeide med målsettingen om å redusere sykefraværet og frafallet i næringsmiddelindustrien. De skal besøkes, de skal forskes på, men først og fremst skal de arbeide selv for å holde sykefraværet nede og sørge for at færre forsvinner ut av arbeidslivet. 12 bedrifter i kjøtt-, meieri- og fiskeindustrien er med.
– Den nye avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv, IA-avtalen, skal sørge for at ressursene brukes på hver enkelt arbeidsplass, ikke på organisasjoner og administrasjon. Midlene skal ned til virksomhetene. Det er der kunnskapene sitter, og det er de som vet hvor skoen trykker, sier Therese Nordberg Hanvold.
Hun er forsker ved Stami, Statens arbeidsmiljøinstitutt, der hun arbeider med den nasjonale overvåkingen av arbeidsmiljø og helse. Sammen med Kjetil Frøyland på Arbeidsforskningsinstituttet skal hun forske på det nye IA-bransjeprogrammet for næringsmiddelindustrien og bedriftene som er med der.
– Det første som skjer nå, er at bedriftene etablerer bedriftsgrupper og begynner møtene for å finne frem til ett eller flere tiltak som det skal arbeides med frem til 2022, forteller Anne Brit Slettebø, som er prosjektleder for bransjeprogrammet. Der samarbeider NHO Mat og Drikke med Sjømat Norge og Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund.
– Vi er med for å lære, sier Kristian Harald Eriksen, som er hovedtillitsvalgt for Ellingsen Seafood på Skrova. De forskjellige bedriftene har forskjellige utfordringer, men Eriksen trekker frem én som er felles for mange i matindustrien: Språk.
– Vi har ti–tolv forskjellige nasjonaliteter blant 34 ansatte. Språk er en del av trivselen, og det er viktig både for å forstå hverandre og for ikke å misforstå. Misforstår du, er det mye galt som kan skje, konstaterer Eriksen.
Ellingsen Seafood har allerede begynt å få ned sykefraværet. – Vi har innført rullerende prosesser slik at vi ikke gjør samme bevegelse hele tiden, forteller han. I industrien er ensformig arbeid og bevegelser som gjentas hele tiden, en viktig grunn til mange belastningsskader.
– Vi arbeider halvannen time, så har vi en halvtimes pause, så bytter vi til en ny posisjon. Er det noen som har smerter, får de tilrettelagt arbeidet, sier Eriksen.
Hos Fatland forteller Per Einar Johansen om tydelige forskjeller innad i samme konsern. – Vi er veldig spredt geografisk. I Ølen har vi ikke på langt nær så høyt sykefravær, sier Johansen, som ser frem til å lære av samarbeidet i bransjeprogrammet.
Orkla er et annet konsern som har spredt produksjonen på mange steder. Maria Astrup leder bedriftshelsetjenesten som dekker alle Orkla-enhetene i Norge og er med i arbeidsgruppen for bransjeprogrammet. Lill Tove Hansen, hovedtillitsvalgt for NNN hos Stabburet i Fredrikstad, er veldig fornøyd med samarbeidet med bedriftshelsetjenesten.
– Det er høyt sykefravær i bransjen. Orkla har ressursene til å kunne gjøre noe med det, men likevel ser vi at fraværet går i bølger. Når vi er med her, kan vi tenke nytt. Vi har fått mange innspill, og det er veldig fint å få refleksjoner og ta dem med seg tilbake til egen arbeidsplass, sa Hansen etter den første IA-samlingen.
Arbeidsgruppen vil samarbeide med AFI for å finne frem til tiltak under IA-Bransjeprogrammets målsetting som kan egne seg for deling til andre virksomheter eller bransjer i næringsmiddelindustrien. AFI skal i denne forbindelse delta i flere av bedriftenes arbeid med bransjeprogrammet.
For øvrig skal alle bedriftene være med i en spørreundersøkelse som STAMI gjennomfører og som omhandler kartlegging av arbeidsmiljøforhold i bransjen.
Vil du vite mer?
Vil du lese mer?
Hvilke matvarer skal det være mulig å markedsføre til barn?
Hva mener vi om regelverk for akvakultur på land?
Hvordan skal havområdene forvaltes? Sjømat Norge har gitt sine innspill til Miljødirektoratet.