Q & A om Perlesnormanet 

For andre år på rad er det rapportert om observasjoner av perlesnormanet langs hele kysten, fra sør til nord. Kommer perlesnormanetene inn i merdene, kan de skade fisken i gjeller og gir brannskader, som igjen kan føre til store lidelser for fisken. Her kan du lese deg opp om perlesnormaneten, hva som gjøres for å redusere virkningene og hvordan du kan hjelpe til.  

Hva er Perlesnormanet (Apolemia)?  

Perlesnormanet er en kolonimanet som kan bli opptil 30 meter lang. Den består av mange individuelle organismer (zooider) som samarbeider i en lang kjede. Perlesnormaneten er egentlig en koloni av mindre individer, der noen individer har ansvaret for reproduksjon, andre for bevegelse og navigasjon, og noen sørger for mat. Maneten har sterke nesleceller som inneholder gift, brukt til å lamme eller drepe byttedyr. Denne neslegiften kan skade fiskens gjeller, hud og øyne. 

Hvor er perlesnormanet observert? 

Observasjoner av perlesnormaneten både i fjor og i år er gjort langs hele kysten, fra sør til nord. Spesielt i områder med sterk havstrøm og brakkvannslag. Manetaktiviteten er normalt høyest høst og vinter, og da særlig i perioden fra slutten av oktober til ut i januar, februar, før forekomstene avtar. Dette er når manetene ofte driver inn mot kysten med havstrømmene.  

Hvorfor har forekomstene av perlesnormaneten vært så store de siste årene?  

Maneten driver passivt med havstrømmene. Årsaker til større problemer enn tidligere kan henge sammen med klimaendringer, da arten normalt har sin utbredelse i varmere farvann i sørligere områder. Ikke minst i år har havtemperaturene langs kysten vært unormalt høye, ikke minst i nord.  

Finnes det overvåking av perlesnormanet?  

Det er viktig å få på plass overvåkning og forebyggende tiltak for å være forberedt om dette problemet utvikler seg. Gjennom Dugnad for havet kan alle melde inn observasjoner. Dette inkluderer både profesjonelle aktører og privatpersoner. Havbruksnæringen bruker dette aktivt. Antall observasjoner vil derfor påvirkes av medieoppmerksomhet og generell bevissthet, både i publikum generelt og i havbruksnæringen spesielt. Forskningsprosjektet JellySafe, som ledes av Havforskingsinstituttet, henter sine data fra Dugnad for havet. De melder om at antallet observasjoner så langt i høst har økt sammenlignet med samme tid i fjor. Spredningen i observasjoner er også økende langs kysten.  

Hvorfor er maneten farlig for oppdrettsfisk?   

Perlesnormaneten er som nevnt egentlig en koloni av mindre individer. Den kan brytes opp ved kontakt med merdene, og når disse kommer i kontakt med fisk (eller mennesker) vil det skade vevet. Kolonien kan bli opptil 30 meter lang. Bølger, turbulens og fysiske barrierer – som havbruksmerder – kan splitte kjeden. Ifølge Havforskningsinstituttet er også de små bitene problematiske. Enkelte av disse individene har sterk neslegift for å beskytte kolonien. Om et individ med nesleceller kommer inn i merden, skader de fisken i gjeller og gir brannskader ved kontakt. Manetangrepene kan sammenlignes med forbrenning som skjer hos oss mennesker. Forbrenningen kan variere fra første til tredjegrads forbrenning. I flere påvirkede oppdrettsanlegg er det observeres dårlig appetitt og avvikende atferd på fisken. Kontakt med perlesnormanet er trolig smertefullt, og maneter inne i merden kan føre til at fisken stresser, som kan føre til større oksygenbehov og risiko for at fisk skader seg på notveggen. 

Hva kan havbruksnæringen gjøre ved et manetangrep? 

Det er relativt få tiltak per i dag som kan settes inn ved observasjon av perlesnormanet. Skjerming, som skjørt og lignende, kan være et tiltak, samtidig går manetene langt dypere enn det skjerming ved hjelp av skjørt gir. Det kan se ut til at det er gunstig og at man kan redusere skadepotensialet om en kan få fiskegruppen til å stå lavt i vannsøylen, unngå fôring, håndtering og behandling. Effekten av å utsette fôringen kan være forbigående om manetsituasjonen vedvarer. Det vil også være utfordrende å utsette nødvendige behandlinger mot lakselus over lang tid. Et viktig tiltak er å unngå/utsette notspyling dersom det observeres en del perlesnormanet som ligger mot noten. Både for å hindre at manetene brytes opp i små biter, og i tillegg unngå den ekstra påkjenningen det er på fiskens gjeller med partikler som frigjøres. Gjennom forskningsprosjektet JellySafe, pågår kunnskapssammenstilling og beste praksis for å forebygge og unngå skader fra perlesnormaneter. 

Kan manetangrepene påvirke mennesker også? 

Ja, manetangrep kan også påvirke mennesker. Perlesnormaneten har nesleceller som inneholder gift, og kontakt med disse kan forårsake smertefulle brannskader på huden. For mennesker kan dette resultere i rødhet, hevelse, og i noen tilfeller, alvorlige allergiske reaksjoner. Det er viktig å unngå direkte kontakt med maneten og å være forsiktig når man svømmer i områder hvor maneter er kjent for å forekomme. 

Hva er JellySafe-prosjektet?  

JellySafe er et prosjekt ledet av Havforskningsinstituttet med samarbeidspartnere som Sintef, Akvaplan-niva, NIVA, UiB, Patogen, NCE Aquaculture og Åkerblå. Prosjektet varer fra 2024 til 2026 og har som mål å utvikle et nasjonalt tidlig varsel-system, distribusjonsmodeller og strategier for å forhindre og avbøte innsig av perlesnormanet. Prosjektet skal også utvikle verktøy og metoder for et omfattende overvåkingsprogram for maneter, identifisere årsakene bak oppblomstringen av Apolemia, teste verktøy for å hindre at perlesnormaneten trenger inn i merder, samt utvikle nettbaserte verktøy med praktiske retningslinjer og beste praksis. 

Viktige Råd fra Forskerne 

• Unngå Håndtering: Fisken bør ha gode oksygennivåer og ikke være stresset. Unngå all håndtering så sant det lar seg gjøre. 

• Stopp Fôring: Det kan være lurt å stoppe fôringen i noen dager hvis maneten er kommet til merden. 

• Unngå Rengjøring: Unngå å rengjøre noten hvis maneten er til stede, da dette kan føre til at maneten går lettere i oppløsning og trenger inn i merden. 

Dugnad for Havet: 

JellySafe oppfordrer til deltakelse i Dugnad for havet, hvor alle kan melde inn observasjoner av perlesnormantet. Dette hjelper forskerne med å kvalitetssikre funn og forbedre overvåkingen. 

Tips for Registrering: 

• Ta bilder av funnet ditt fra forskjellige vinkler. 

• Fyll ut detaljinformasjon om funnet, inkludert størrelse og lokasjon. 

• En detaljert, skriftlig beskrivelse er spesielt viktig dersom du ikke har foto. 

Vil du lese mer?