Oppdrettstorsk, ja takk!

Det er helt legitimt at fiskere, elveeiere og andre næringsinteresser argumenterer for egen virksomhet, sist i Nordlys forrige uke da etableringen av torskeoppdrett i Reisafjorden var tema. Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) er opptatt av at oppdrett skal drives i samspill med naturen og at hensynet til villfisken skal ivaretas. Faktabasert kunnskap må ligge til grunn for forvaltning og utvikling av torskeoppdrett. Nettopp derfor er det vanskelig å forholde seg til udokumenterte argumenter fra aktører som ikke ønsker denne typen matproduksjon langs kysten.

Fiskeri- og kystdepartementet har slått fast at torsk er en prioritert oppdrettsart i årene fremover, og en ny tiårsplan er nå under utarbeidelse. Oppdrett av torsk vil kunne skape nye arbeidsplasser, sikre næringsutvikling langs kysten og bidra til vekst i norsk matproduksjon. Samtidig er det en kjensgjerning at torskenæringa fortsatt er i en tidlig fase. Det ble i 2008 produsert kun 14.000 tonn. Utvilkling og vekst betinger at det settes av areal til denne typen matproduksjon. Det må først skje i kystsoneplanene, og deretter må arealet faktisk gjøres tilgjengelig når noen søker om konsesjon.

Skepsisen fra fiskere og andre aktører som er usikre på den nye næringen, er forsåvidt forståelig. Men i jakten etter forklaringer på hvorfor fjordtorsken er ”blitt borte”, er det viktig å ikke trekke for hastige konklusjoner. Bestanden av kysttorsk har alltid variert mye, også lenge før oppdrettstorsk var å finne i fjordene. Andre årsaker som fødetilgang og overfiske kan være faktorer med større relevans i denne sammenhengen.

I Norge har vi flere lokale fjordtorskbestander og en vandrende kysttorskbestand. Havforskerne anbefaler at kysttorskbestanden må bygges opp og gjøres mer robust. Myndighetene har derfor satt inn flere tiltak, blant annet fiske- og redskapsrestriksjoner i en rekke fjordområder og andre områder som er viktig for kysttorsken. FHL på sin side er opptatt av at oppdrettstorsk ikke skal påvirke utviklingen av denne bestanden på en negativ måte.

En av påstandene som settes fram er at gytetorsk skyr områder med oppdrett. Men villfisk flykter ikke fra oppdrettsanlegg, snarere tvert imot. De tiltrekkes på grunn av tilgjengelig føde i form av fôrspill, noe som er dokumentert i forskning utført av fagmiljøer i Nofima Marin, NINA, Sintef Fiskeri og havbruk. At denne villfisken spiser spillfôret gir en umiddelbar miljøgevinst, da fôret ikke havner på sjøbunnen. Oppdretterne setter imidlertid mye inn på å begrense mengden spillfôr, blant annet fordi fôr utgjør den største produksjonskostnaden.

En annen påstand er at ”havet blir grønt” på grunn av alger, angivelig forårsaket av fiskeoppdrett (Nordlys 27. april). Næringsstoffene i seg selv er ikke miljøgifter, og utslipp av næringssalt blir først et problem når utslippene overstiger det som kan omsettes i vanlig algeproduksjon. Virkningene avhenger ikke bare av gjødslingsgrad, men også egenskaper i det enkelte fjordsystem. De fleste fjorder har svært god vannutskifting og er nettopp derfor godt egnet for oppdrett. Oppløste næringssalter fra fiskeoppdrett har hittil blitt vurdert å ha liten effekt på miljøet (Skjoldal et al. 1997, Fernandes et al. 2002). Dette fordi utslipp fra oppdrett utgjør en brøkdel av at den samlede næringssalttilførslene som kommer via kyststrømmen.

En tredje påstand som ofte fremsettes kategorisk er at oppdrettstorsk har genetisk påvirkning på villtorsken. Det er riktig at torskenæringa har utfordringer knyttet til rømming og gyting i merd. Det er derfor lagt ned betydelig arbeid og ressurser de siste årene i rømmingsforebyggende tiltak, både i form av nytt og bedre utstyr, solide nøter, opplæring og arbeid med regelverket. Dette er utfordringer som må løses, og mer forskning må til.

I dag blir torsk lysstyrt for å bremse kjønnsmodningen, noe som innebærer at den blir kjønnsmoden senere enn villtorsken. Eggene vil da komme ut i sjøen på et tidspunkt hvor det er redusert næringstilgang. I tillegg er den naturlige seleksjonen i sjøen stor, og svært få egg vokser opp til levedyktig avkom. Det er i det hele tatt lite sannsynlig at oppdrettstorsk som skal gyte på tid og sted som gir særlig stor overlevelse av larver. Sannsynligheten er derimot stor for at egg og larver blir mat for villfisk. Uansett er det viktig for næringen å hindre kjønnsmodning og det forskes på videreutvikling av metoder som allerede viser positive resultater.

Det er å håpe at torskeoppdretterne og villfisknæringa kan spille mer på lag og sammen finne løsninger som styrker faktakunnskapen om disse spørsmålene, slik at vi fortsatt kan utvikle levende kystsamfunn, ta vare på havmiljøet og sørge for å produsere mer sunn og god mat til forbrukere verden over.

(Dette innlegget har stått på trykk i avisa Nordlys, 5. mai 2009)

Vil du lese mer?