I rapporten Framtidsrettet og bærekraftig vekst for torskeoppdrett gjennomgår FHL vekstmulighetene og potensialet for verdiskapning innenfor torskeoppdrett i Norge.
Torskeoppdettsnæringen er ennå i en tidlig fase. I år blir det produsert rundt 15.000 tonn oppdrettstorsk i Norge, men et volum på 60.000 tonn kan nås om noen år. Medregnet ringvirkningene dette vil gi i øvrig næringsliv, kan den samlede produksjonsverdien beløpe seg til 4,4 milliarder kroner.
– På kort sikt har næringen utfordringer knyttet til produksjonskostnader, finansuro og markedssituasjonen, men perspektivene er realistiske på sikt. I tillegg til de gode effektene for mange kystsamfunn, vil mer oppdrett av torsk være positivt for tilførselen globalt av sunn og effektivt produsert mat, noe som er i tråd med FNs ønsker om økt produksjon av oppdrettsfisk, sier Geir Ove Ystmark, direktør næringsutvikling i FHL.
Tiltak i stedet for passivt vern
Havforskningsinstituttet (HI) har overfor Fiskeri- og Kystdepartementet lagt fram anbefalinger som vil legge store begrensninger for norsk torskeoppdrett. Blant annet har HI tatt til orde for å etablere områder fri for torskeoppdrett i Lofoten og Vesterålen.
I lys av dagens situasjon i verdensmarkedene mener FHL torskeoppdrettsnæringen minst av alle trenger hindere for videre utvikling. Tvert imot bør stimulerende tiltak, samt mer direkte tiltak for å redusere mulige trusselfaktorer, være bedre egnet til både å sikre vekst og samtidig sørge for at denne veksten skjer innenfor miljømessige bærekraftige rammer.
– Vår rapport er rettet inn mot å synliggjøre vekstmulighetene for å imøtekomme et økt behov for sjømat samtidig med at bekymringene fra HI kan ivaretas. Vi ser særlig på miljø og sykdomsutfordringer og hvordan næringen kan imøtekomme disse utfordringene, sier Geir Ove Ystmark, direktør næringsuvikling i FHL.
Oppdrettsfisk utgjør i dag over halvparten av vår samlede eksportverdi fra sjømat. I FNs matvareprograms (FAO) løsningsskisser for å sikre tilgangen på mat i tiårene som kommer, står havbruk sentralt. Dette reiser særlige utfordringer og forpliktelser overfor ledende sjømatnasjoner som Norge, og vil kreve et fortsatt godt samarbeid mellom næring og myndigheter.
Må være fremtidsrettet
Kompetansen som er bygd opp på oppdrett av laksefisk de siste tiårene er et godt utgangspunkt for å kunne oppnå en mer etablert produksjon også av marine arter som torsk. Både den forrige og den sittende regjering har vist politisk vilje til å videreutvikle norsk havbruksnæring, og oppdrett av torsk inngår som en naturlig del av denne dominerende matproduserende sektoren.
– Men for å få dette til, trenges det forutsigbare og stabile rammebetingelser, både av hensyn til næringsaktørene, lokalsamfunnene langs kysten og markedene. Dette er ekstra viktig i næringens oppbygningsfase, der aktørene trenger tilgang på kapital og tålmodige investorer, understreker Ystmark.
FHLs utgangspunkt er et fremtidsrettet blikk på næringen, og dens muligheter. FHLs oppfordring til norske myndigheter er å gå sammen med næringen for å finne gode løsninger for vekst innen torskeoppdrett.
Vil du lese mer?
Hvilke matvarer skal det være mulig å markedsføre til barn?
Hva mener vi om regelverk for akvakultur på land?
Hvordan skal havområdene forvaltes? Sjømat Norge har gitt sine innspill til Miljødirektoratet.