Om lakseslakting, bedøvelse og kvalitet

FHL vil i den forbindelse understreke at det er gjort et omfattende arbeid for å kartlegge alternative metoder for bedøvelse i forbindelse med slakting av laks.

Gjennom slakteforskriften gir Mattilsynet retningslinjer for dyrevelferd i tilknytning til slakteprosessen, noe alle slakterier må forholde seg til.  For slakteriene er det i tillegg også svært viktig å ta hensyn til hvordan metoden påvirker kvaliteten.

I prosjekter som har vært gjennomført i regi av Handlingsplan laks i FHF (Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond), er det satt søkelys både på kvalitet og dyrevelferd ved test av flere slaktemetoder. Prosjektene har vært gjennomført av forskere hvor også Mattilsynet har vært involvert.  Med ønske om å få frem et lakseprodukt av høy kvalitet er det viktig å behandle fisken skånsomt og påføre minst mulig stress og utmattelse i hele prosessen frem til bedøvelse og avlivning.  Alle forsøk viser at laks avlivet med et minimum av stress gir en bedre kvalitet og lengre tid før rigor inntrer (dødsstivhet) sammenlignet med metoder som har vært mer stressende for fisken.

I tillegg deltar FHF på vegne av industrien i de to pågående forskningsprosjektene på dette området i Norges forskningsråd. For slakteriene er debatten om hvilken metode de skal investere i svært viktig. Vi ønsker derfor her kort å informere om de resultater våre prosjekter har gitt så langt.

I rapporten ”Evaluering av elektrisk bedøvelse for oppdrettsfisk” som kan finnes på FHLs hjemmesider, konkluderes det med at bedøvelse med strøm er bedre enn bruk av CO2, men også at det tar mer enn fem sekunder før hjernestammerefleks
opphører og laksen kan ansees som bedøvd. Dessuten at frekvens av skader ser ut til å henge sammen med grad av utmattelse. Disse undersøkelsene ble avsluttet ved årsskiftet 2006-2007 og det er siden gjort endringer i teknologien. Rapporten konkluderer videre med at slag til hodet er bedre både i forhold til velferd og kvalitet, dersom teknologien fungerer som forutsatt.

Hvilke metoder som skal erstatte CO2 som bedøvelse har i den senere tid vært gjenstand for stor diskusjon i media.  Vår oppgave har vært å skaffe så mye kunnskap som mulig om hvilke metoder som er tilgjengelig og hvilken virkning de har på fiskevelferd og kvalitet.  Det er nå snakk om to prinsipielt forskjellige metoder hvor den ene benytter elektrisk strøm og den andre påfører slag til hode på fisken.  Det finnes flere leverandører av utstyr som benytter disse metodene og her kommenterer vi de ulike metodene på generelt grunnlag uten å si noe spesifikt om de enkelte leverandørene.

Bedøvelse med elektrisk strøm benyttes ved slakting av mange typer dyr og er anerkjent som metode. I våre prosjekter har bedøvelse vært vurdert i forhold til manglende øye-rulling og gjellebevegelser. Ingen bevegelse eller respons på behandling indikerer full bedøvelse.   Elektrisk strøm er en relativ rask og effektiv metode for bedøvelse av laks hvor en kan bedøve store mengder.  Metoden er pålitelig og ved riktig innstilling gir den tilfredsstillende bedøvelse. Når laksen i tillegg bløgges umiddelbart etter bedøvelse, dør den raskt.   

Det er i første rekke to uheldig forhold  ved elektrisk bedøvelse som er dokumentert gjennom våre prosjekter.  Elektrisk stimulering av fisken fører til kort pre-rigor tid (ofte halvering av pre-rigortiden) samt en kraftigere rigor mortis (dobbel så hard muskel). I tillegg kan muskelsammentrekningene være så kraftige at ryggsøylen  knekker og  blodkar rives over. Dette fører til typiske små blødninger i fileten. Dessverre er disse skadene vanskelige å oppdage ved inspeksjon av sløyd fisk.

Slag til hodet ble tidlig blitt pekt ut som er en metode som kan tilfredsstille kravene til dyrevelferd om det blir utført korrekt.  Dette har også vist seg å være tilfelle i praktiske forsøk  og utfordringer ved slagmaskiner er derfor i stor grad knyttet til den tekniske siden med sikring av funksjon til maskinen, og at avvikende form og størrelse på fisken kan være et problem.

Fordelen med slag til hodet som bedøvelse er at det i liten grad fører til kvalitetmessige problemer, men dersom størrelsesspredningen er stor bør fisken være sortert på forhånd. I motsatt fall kan slaget komme for langt bak på fisken og gi dårlig bedøvelse og skade.

I prosjektet ”Slakting på merdkanten”, et samarbeid med Marine Harvest, region sør, ble det slaktet om lag 2000 tonn med automatisert slag og bløgging. Forsøket har gitt svært gode resultater både i forhold til velferd og kvalitet og bedriften legger nå om til denne metoden i Sør-Norge. Prosjektet har også vist at teknologien krever mer kompetanse og opplæring enn bruk av CO2 eller strøm. .

Når metoden fungerer normalt, blir laksen truffet av en lett bolt i høy hastighet. Hjernen akselereres og får store skader og blødninger. Laksen bedøves momentant, alle bevegelser opphører og fisken dør i løpet av kort tid. Slagsystemet brukt i forsøket med fire kanaler, bedøver og bløgger normalt omlag 60 fisk per minutt og mer enn 98 % av fisken ble da korrekt bedøvd. Fisk som av ulike grunner (små eller kjønnsmodne) ikke blir truffet godt nok, bedøves manuelt umiddelbart etterpå.

Den kanskje største utfordringen i dag er å bringe levende laks frem til bedøving og avliving uten at det oppstår stress i forbindelse med trenging og transport.  Det er viktig at vi ser på den totale belastningen fra fisken tas opp av merden og helt til den er død.  Forsøkene viste at det er mulig å føre fisk frem til slakting med lite stress og på en velferdsmessig forsvarlig måte.  I disse forsøkene kunne det gå mer enn 30 timer før fisken gikk inn i rigor mortis.

For å være sikker på at anleggene tilfredsstiller krav til kvalitet i tillegg til fiskevelferd, bør bedriftene gjennomføre systematiske målinger av kvalitet.  For anlegg med elektrisk bedøvelse er det særlig viktig å overvåke effekt av strømstyrke og virketid for å sikre tilfredsstillende fiskevelferd uten at det går ut over kvaliteten.

Hvordan slakteriforskriften håndheves er selvsagt ene og alene Mattilsynets ansvar. FHL ønsker å fortsette samarbeidet slik at næringen kan ytterligere forbedre kvaliteten i norsk laks, både faktisk og omdømmemessig.

Vil du lese mer?