Europabevegelsen har gitt ut heftet “Mot norsk fiskeripolitikk i EU?” som drøfter EU-fellesskapets arbeid med å utforme en ny fiskeripolitikk.
Heftet kan lastes ned elektronisk nederst på denne siden.
I EU er fiskeri et felles politikkområde. Beslutninger om kvoter og reguleringer tas av fellesskapets organer. EU har følgende mål for sin fiskeripolitikk (CFP):
Beslutningene innenfor fiskeriene blir tatt i Rådet, etter forslag fra Kommisjonen. Nasjonalstatene styrer store deler av kvotefordelingspolitikken. I tillegg finnes regionale råd som innstiller direkte til Kommisjonen. Sagt med andre ord er det EU som bestemmer hvor mye fisk det kan fiskes i de enkelte havområdene, og det er EU som fastsetter reglene for fisket.
Derimot er det de enkelte medlemslandene som bestemmer fordelingen av de nasjonale kvotene. Et bærende prinsipp i CFP er prinsippet om relativ stabilitet. Det betyr at de enkelte land får samme relative andel av EUs totale fiskekvoter hvert år.
Samtidig har Norge et utstrakt samarbeid med EU i fiskeriforvaltningen, inkludert arbeidet mot overfiske. Og EU er også det viktigste markedet for norsk sjømat.
Uavhengig av den nye planlagte reformpakken endres CFP gradvis hele tiden. EU arbeider blant annet for å stoppe utkast av fisk (Norge har i dag et slikt forbud), og tiltak i form av stenging av felt med småfisk, samt nye tekniske krav til utforming av redskaper. Innføring av forbud mot utkast og plikt til å lande all fangst er ett av områdene som vil bli ganske lik norsk politikk, heter det i informasjonsheftet fra Europabevegelsen.
I heftet skriver Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen om det allerede utstrakte samarbeidet med EU og andre fiskerinasjoner. Blant fellestiltakene som har gitt konkrete resultater er overvåkning og kontroll av fiskeriene. Fra mai 2007 trådte nytt regime for havnestatskontroll på plass i hele det nordøstatlantiske området, inkludert EU.
Vil du lese mer?
Velkommen til medlemsmøte i Sjømat Norge havbruk nord 2.-3. juni. Denne gangen møtes vi i vakre omgivelser...
Mattilsynet og Helsedirektoratet trenger mer ressurser for å gi gode kostholdsråd til barn og unge.
Meldingens viktigste formål er å gjøre Norge bedre forberedt på kriser og krig.