Dette innlegget ble sendt som tilsvar til Fiskeribladets leder tidlig i mars:
Fiskeribladet svikter som kystens avis når de i en lederartikkelen 7. mars 2025 kritiserer sjømatnæringen for et ensidig fokus på sjømat. Det er en mildt sagt underlig vinkling, som ser helt bort fra at problemet er at myndighetene ikke legger opp til en beredskapspolitikk som hensyntar sjømatnæringens beredskapspotensial, og vår betydning for nasjonalt og internasjonal matvareforsyning.
På Totalberedskapsmeldingens godt over hundre sider står ordet sjømat skrevet én gang, og det i en parentes. Da faller det naturlig t for sjømatnæringen å bruke denne debatten og høringsinstituttets muligheter til å fremme hvilken rolle fiskeri- og sjømatnæringen bør spille i norsk beredskapspolitikk.
Totalberedskapsmeldingen skal stake ut kursen for å styrke den sivile motstandskraften og Norges totalberedskap. Tråden i meldingen er at alle må bidra, og at man sammen blir sterke og mer motstandsdyktige. Derfor valgte Norges Fiskarlag og Sjømat Norge å delta i høringen på Stortinget for å gi innspill til hvordan fiskeri- og sjømatnæringen kan bidra til det norske totalberedskapen. For mens matberedskap er vårt viktigste fokus som matprodusent, er næringen og viktig også for andre deler av beredskapen.
At landbruket spiller en viktig rolle i matberedskap er det ingen som betviler. Det er aldri antydet at silda skal erstatte poteten. Landbruket skal ha honnør for den jobben de gjør for å styrke beredskapen. Vi trenger både norsk korn, norske grønnsaker, norsk kjøtt OG norsk sjømat.
Problemet er at regjeringen legger den såkalte selvforsyningsgraden til grunn. Vi skal spise det samme i en krise som i fred. Selvsagt vil vi endre kostholdet. Spise mer sjømat og rotgrønnsaker, og mindre biff, eksklusive oster og avokado hvis krisen inntreffer. Det er derfor ikke tilfeldig at røster fra landbruket bruker begrepet “selvforsyningsgrad” mens vi i sjømatnæringen snakker om “beredskapspotensial”. Førstnevnte sier lite om beredskap og kriser. Kun om hvor mye vi i fredstid importerer og eksporterer. Sistnevnte legger til grunn hva vi trenger av mat. Da kan vi spise mer fisk. Det er sågar i tråd med kostholdsrådene.
Det er sjømatorganisasjonenes oppgave å ta denne debatten. At landets viktigste fiskeriavis ikke forstår, er en interessant observasjon.
Fisk er mat. Det produseres nok sjømat i Norge til å dekke godt over halvparten av energibehovet til nordmenn ved en isolasjon av landet. Skulle Norge mot formodning bli totalt isolert har vi mer fisk tilgjengelig enn vi klarer å spise. Fryselager langs kysten og fisk i norske fjorder og havbruksanlegg er et beredskapslager. Skulle vi miste muligheten til å importere fôrråvarer kan vi også bruke mer av silda til å fôre oppdrettsfisken slik vi gjorde før. Norsk sjømat spiller enn langt viktigere rolle i norsk selvforsyning og norsk matberedskap enn Totalberedskapsmeldingen gir inntrykk av.
Sjømatnæringen har også betydning for internasjonal matvareforsyning. Derfor bør vi ikke blendes av scenarier om en total isolasjon. Norge har også internasjonale forpliktelser på matvareområdet.
Fiskeri- og sjømatnæringen er avhengige av innsatsfaktorer fra utlandet, enten det er fôr til oppdrett eller maskindeler til fiskeflåten. Hvis grensene stenger fullstendig, så vil både landbruk og sjømat få problemer, i likhet med omtrent alle andre sektorer. Det vil være like vanskelig å få inn reservedeler til en traktor som til en båtmotor når de slutter å fungere. Både sjømatnæringen og landbruket har behov for utenlandsk arbeidskraft i sesongene. Nettopp derfor er ett av sjømatnæringens viktigste innspill i debatten om totalberedskapen at man må etterstrebe og holde de globale forsyningslinjene åpne og unngå total isolasjon. Erfaringen fra tidligere kriser og kriger viser at handelen mellom vennligsinnede land som regel går bra.
Sjømatnæringens rolle i totalberedskapen handler ikke kun om matberedskap og selvforsyning. Fiskeri- og havbruksnæringen sikrer sysselsetting langs hele kysten, fra Vardø til Hvaler, og fiskeflåten, fryselager, fiskeindustribedrifter, havbruksanlegg og havbruksrederi er å finne i alle norske havområder, og oppover langs kysten. Vi er Norges øyne og øre der ute, og bidrar til å hevde norsk suverenitet både til havs og til lands.
For å opprettholde beredskap og bosetting langs kysten må fiskeri- og sjømatnæringen ha stabile og forutsigbare rammevilkår. Ved å sikre god infrastruktur til fiskeindustri og oppdrettsanlegg gjennom utbygging og forbedring av veinettet og fiskerihavnene, tilstrekkelig kapasitet i strømnettet og tilgang til kritiske basistjenester, legger man til rette for utvikling, aktivitet og vekst. Slik sikrer vi også beredskapen.
Sverre Johansen, generalsekretær i Norges Fiskarlag
Geir Ove Ystmark, adm.dir i Sjømat Norge
Vil du lese mer?
Norges Fiskarlag og Sjømat Norge svarer her etter kritisk leder i Fiskeribladet om ensidig sjømatfokus.
Et steg i riktig retning er ikke en hvilepute, men en motivasjon for å fortsette et viktig...
Regjeringen og organisasjoner i maritim næring signerte 4. mars samarbeidserklæring for økt likestilling.