Forsøk som Nofima Marin har gjennomført på vegne av Fiskeridirektoratet, Region Troms, viser at utbyttet varierer med bort i mot 10 % regnet av innkjøpt råstoff, mellom de prosessene som gav høyeste og lavest utbytte i en sammenligning mellom fire ulike produksjonsmetoder. Oppbevaring av fisken før flekking og press på fisken tidlig i salteprosessen er sentrale stikkord.
Ulik lagring av råstoff før flekking gir relativt store variasjoner. Tining av frossent råstoff og lagring av fersk råstoff i fire døgn før flekking gav best utbytte, med en vektøkning på 2,5 % før flekking. Lagring av råstoff i en blanding av is og sjøvann i ett og to døgn før flekking gav mindre vektøkning. Særlig lav vektøkning, 0,3 %, ble oppnådd under lagring av utgytt skrei i to døgn i is og sjøvann, mens lagring av umoden småtorsk i ett døgn i is og sjøvann, ga en vektøkning på 1,7 % regnet av innkjøpt råstoff.
Forsøkene fokuserte også på hvilken effekt høyden på paller og la har for utbyttet av ferdig saltfisk. I alle fire hovedforsøkene ble merkede fisker spredt jevnt fra bunn til topp i saltekaret under pickling, og i pallen under tørrsalting. Resultatene viste at presset som fisken ble utsatt for under tørrsalting var den faktoren som ved siden av ulike innledende prosesstrinn, var avgjørende for hvilket utbytte som ble oppnådd. Plasseringen av fisken i saltekaret mens den lå flytende i laken under pickelsaltingen med laketilsetning hadde liten effekt på vekttapet.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
I alle prosesser var det entydig sammenheng mellom hvor fisken var plassert i pallen under tørrsalting og hvor mye vekt fisken tapte. Konklusjonen er at høyden på saltfiskpallene ved tørrsalting både under modning og under eventuell lagring av ferdig saltfisk, bør være lav for å unngå unødig vekttap. Det er særlig viktig i den første fasen av tørrsaltingen, rett etter at laken blir tappet av og fisken blir snudd over på paller.
Prosjektet har vært gjennomført av Nofima Marin, på vegne av Fiskeridirektoratet, Region Troms.
Foto; Lasse Rindahl, Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø
Vil du lese mer?
Mattilsynet og Helsedirektoratet trenger mer ressurser for å gi gode kostholdsråd til barn og unge.
Meldingens viktigste formål er å gjøre Norge bedre forberedt på kriser og krig.
– Min opplevelse er at vi jobber nå enda tettere på problemstillingene, sier Skaar Amthor.