Miljø og næring krever rent hav

Miljøorganisasjonene og sjømatnæringen har felles interesser av et rent hav, og krever at regjeringen nå gjør et krafttak. Dette er blant kravene som legges fram:

·        Sikring eller heving av U-864 ved Fedje og tømming av skipsvrak for miljøgifter

·        Opprensking av forurenset bunnslam i fjorder og havner

·        Midler til å stoppe spredningen av fremmede arter slik som kongekrabben

·        Bedre oljevernberedskap og styrket slepebåtkapasitet mot skipshavari

Kravene legges fram i forbindelse med regjeringens arbeid med statsbudsjett for neste år. De tre organisasjonene ønsker at det gjøres plass for dette på budsjettene til fiskeri- og kystminister Helga Pedersen og miljø- og bistandsminister Erik Solheims.

Stoppe miljøbomber
Det mest akutte er midler til sikring eller heving av den forliste ubåten ved Fedje som inneholder store mengder kvikksølv, sier direktør for miljø Aina Valland i Fiskeri- og Havbruksnæringens landsforening (FHL).

Miljøorganisasjonene og sjømatnæringen vil også at det ryddes opp i andre gamle unnlatelsessynder og peker på at det ligger 30 skipsvrak som udetonerte giftbomber langs norskekysten.

– Det har vært satt av alt for lite penger til opprydding. Verken vi eller myndighetene kan sitte stille og vente på at det verste skal skje. Alle vet at før eller siden vil disse giftstoffene lekke ut, noe som kan ramme fisk, planter og dyr som lever på havbunn og til slutt også sjøfugl og pattedyr, sier Maren Esmark, leder av fagavdelingen i WWF.

Avhengig av rent havmiljø
Også sjømatnæringen er svært bekymret. Aina Valland i FHL understreker at oppryddingen vil koste flere milliarder kroner, og at det derfor er viktig at regjeringspartiene setter av langt større bevilgninger i årene som kommer.

– Fiskeri- og havbruksnæringen er landets største og viktigste distriktsnæring, og en næring som er helt avhengig av at vi bevarer et rent havmiljø både langs kysten og i de åpne havområdene, sier Valland.

Dette innebærer også at det må ryddes opp i forurensede sedimenter som finnes på fjordbunnen langs kysten. For 2008 har regjeringen satt av 112 millioner kroner til dette formålet, mens de samlede kostnadene er anslått til 8- 20 milliarder kroner, sier hun.

Økt oljevernberedskap og styrket slepebåtkapasitet
WWF, Greenpeace og FHL mener det også er behov for et betydelig løft når det gjelder å hindre forlis av båter gjennom økt slepebåtkapasitet og å ha tilstrekkelig beredskap hvis det skjer akutte utslipp fra skipstrafikk eller petroleumsaktivitet. Regjeringspartiene må styrke også denne miljødelen når budsjettrammene nå skal legges. 

-  Den statlige oljevernberedskapen må styrkes betydelig for å verne fiskeri- og havbruksinteressene mot utslipp og forurensning. Kystverket anslår samlet behov til 260 millioner kroner, påpeker Valland.

Stanse ytterligere spredning av kongekrabbe
Regjeringen må bevilge midler til effektiv nedfisking av kongekrabben vest for Magerøya i Finnmark. Det må legges inn en betydelig økning av bevilgningene til dette fisket over statsbudsjettet.

 - Det er en nasjonal oppgave å hindre videre spredning av kongekrabben vestover og sørover, sier Truls Gulowsen i Greenpeace. En løser ikke denne oppgaven ved å kreve at de kommersielle aktørene i næringen, med små fortjenestemarginer, skal finansiere en slik ordning.  

– Vi er et rikt land som har råd til å rydde opp etter oss. Det må ikke bli slik at myndighetene feier slike miljøtrusler under teppet fordi de befinner seg under havoverflaten og ute av syne. Hensynet både til miljøet og en rekke næringsinteresser tilsier at regjeringen er nødt til å ta disse utfordringene på alvor, sier Maren Esmark, fagrådgiver i WWF.

Ytterligere kommentarer:

Maren Esmark, WWF, tlf. 97 18 33 79
Truls Gulowsen, Greenpeace Norge, tlf. 90107904
Aina Valland, Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening, tlf. 97 14 57 77

Vil du lese mer?