Mengden legemidler brukt mot lakselus ikke vesentlig endret i 2019

Foreløpige tall for bruken av legemidler mot lus i 2019 viser at nivået ikke har endret seg vesentlig, selv om vi ser en økning i bruken av noen virkestoff målt mot 2018. De siste fem årene er mengden virkestoff mer enn halvert for samtlige legemidler. For de fleste legemidlene er bruken redusert med cirka 90 prosent siden 2015.

En viktig årsak til den kraftige nedgangen i bruk av lusemidler over tid, er lusens reduserte følsomhet og utvikling av resistens mot flertallet av de brukte legemidlene. Derfor er det de siste årene blitt tatt i bruk alternative medisinfrie tiltak for å kontrollere lus. Det er uansett viktig å ha effektive legemidler tilgjengelig. Dette er også årsaken til at den nye tiltaksveilederen mot lakselus og skottelus understreker betydningen av å veksle mellom ulike tiltak.

Legemidlene til fisk benyttes som tilsetning i fôr eller ved dosering i vann som et bademiddel. For bademidlene tilsier foreløpige tall en økning i bruken av azametifos sammenlignet med 2018. For pyretroidene er forbruket omtrent uendret og fortsatt svært lavt, mens bruken av hydrogenperoksid er ytterligere redusert med omkring 25 % sammenlignet med 2018, og med nær 90 % sammenlignet med 2015. For de tre fôrbaserte legemidlene var det en økning i 2019 sammenlignet med 2018.

I all matproduksjon, enten den er basert på planter eller dyr, er kontroll med parasitter viktig og nødvendig. For animalsk produksjon er det nødvendig av hensyn til dyrenes helse og velferd. Aktuelle tiltak, uansett om det er legemidler eller medisinfrie tiltak, må benyttes optimalt slik at hensynet både til helse, velferd og det ytre miljø blir ivaretatt på best mulig måte, samtidig som legemidlene bevarer sin effekt lengst mulig.

Fiskehelsepersonell og sjømatprodusenter sammen i kampen mot lusen
Etter initiativ fra Sjømat Norge har erfarne veterinærer og fiskehelsebiologer utarbeidet en ny og oppdatert tiltaksveileder for kontroll med lakselus og skottelus. Veilederen kom på plass i januar 2020, og  finnes her.

Veilederen samler dagens kunnskap fra forskningsinstitusjonene sammen med erfaringer fra fiskehelsepersonell i felt. Både forebyggende, kontrollerende og reduserende tiltak blir omtalt. Det finnes ikke én enhetlig løsning på hvordan lakselus skal håndteres langs kysten. Veilederen omtaler imidlertid de verktøyene som er tilgjengelige per i dag, og hvilke vurderinger som bør gjøres for å bruke disse på best mulig vis. Fiskehelsepersonellet sine vurderinger og beslutninger er avgjørende for å kunne kontrollere nivåene av lakselus og samtidig ivareta god helse og velferd til fisken i merdene.

Samtidig må fiskepersonell og sjømatprodusenter fortsette å gjøre det de kan for å sikre tilstrekkelig kapasitet og optimal gjennomføring av forebyggende tiltak og nødvendige avlusingsoperasjoner, med mål om å sikre god effekt, god fiskevelferd og minimalt utslipp til det omkringliggende miljøet.

Om sammenligning av legemidler ved bruk av kg virkestoff
Mengden av et virkestoff som er nødvendig for å fjerne lakselus varierer mellom de ulike stoffene. Forskjellene mellom de to bademidlene deltametrin og hydrogenperoksid (H2O2) kan være ett eksempel: For å få en antatt lik effekt på lakselusen er det nødvendig med 750.000 ganger mer H2O2 enn deltametrin. Følgelig kan en minimal reduksjon i forbruket av ett stoff resultere i en stor økning av et annet. Ett kilo av det ene stoffet er derfor ikke det samme som ett kilo av det andre, eller to kilo det ene året er ikke det samme som to kilo det andre året. Det er også viktig å være klar over at jo mindre fisken er når den behandles, jo mindre mengde legemiddel er nødvendig for å oppnå ønsket effekt.

Se også faktaark om lakselus