– Manglende næringsperspektiv

FHL mener avslaget på søknaden fra Tordenskjold Cod om etablering av torskeoppdrett på to lokaliteter i Levanger, skaper unødvendige hindringer for en tiltrengt næringsutvikling i regionen.

– Bærekraftprinsippet må legges til grunn for videre vekst i havbruksnæringen, og derfor tar vi miljøargumentene på høyeste alvor. Men i forvaltningen er man også pliktig å balansere dette mot næringshensyn, noe vi knapt kan se Fiskeridirektoratet har gjort i denne saken. Her trekker man føre-var prinsippet svært langt. Storting og regjering har slått fast at det skal satses på havbruk langs norskekysten, og da kan ikke direktoratet legge ensidig vekt på alle mulige motforestillinger man evner å finne, sier Valland.

Vedtaket står også i kontrast til fylkeskommunenes marine stategiplan for Trøndelag som konkluderer med at Trondheimsfjorden har et betydelig potensial for oppdrett av torsk.

Som eksempel peker FHL på at Fiskeridirektoratet bruker andre verneområder i og ved Trondheimsfjorden, som våtmarksområder, dyrelivsfredning og foreslåtte marine verneområder, som motargument mot torskeoppdrett i Levanger.  

– Dette er verneområder som ikke vil komme i konflikt med de omsøkte lokalitetene. Forvaltningsmessig er dette uholdbart. Verneområdene må forvaltes i henhold til intensjonene, og grensene må ikke uten videre utvides av forvaltningen. Man ser ut til å glemme at det for eksempel er tillatt å bygge hus opp til markagrensen, sier Valland.

Fiskeridirektoratet er også bekymret for at hvis oppdrettstorsk rømmer, kan den spise utvandrende laksesmolt. Til tross for at direktoratet selv påpeker at Trondheimsfjorden er blant våre mest produktive fjordsystemer, har man åpenbart ikke vektlagt at det naturlig finnes millioner av villtorsk, sjøørret og annen rovfisk som spiser smolt i og utenfor Trondheimsfjorden. Mulige torskerømminger vil trolig være en marginal faktor i dette bildet.

Næringsaktiviteten ville vært underlagt svært strenge krav til drift. Dette inkluderer et omfattende fokus på å hindre rømming. Det fremkommer ikke i avslagsbrevet at slike hensyn er vektlagt. Heller ikke det faktum at erfaringer tilsier at det er mulig å få til en effektiv gjenfangst av rømt oppdrettstorsk er omtalt.

– Det sitter mye kompetanse i Fiskeridirektoratet, og derfor er det oppsiktsvekkende at det ser ut til at en kun leter etter argumenter i mot næringsaktivitet. Man forventer bredere vurderinger, særlig når man fatter vedtak som går imot både sitt eget regionkontor i Midt-Norge, Kystverket, Fylkesmannen og SINTEF som har stått for konsekvensutredningen i denne saken, sier Valland.

Et positivt punkt i saken er at Fiskeridirektoratet tydelig slår fast at Trondheimsfjordens status som nasjonal laksefjord ikke kan brukes som argument mot torskeoppdrett. Direktoratets tolkning er helt i tråd med Stortingets vedtak.

– Mange av de nasjonale laksefjordene er godt egnet for torskeoppdrett. Når Trondheimsfjorden er stengt for lakseoppdrett, bør områder i fjordsystemet kunne brukes til oppdrett av torsk. Opprett i et begrenset omfang som det her var planer om, ville dessuten vært helt i tråd med formålet i akvakulturloven om å fremme næringens lønnsomhet og konkurransekraft innenfor rammene av en bærekraftig utvikling, samt bidra til verdiskaping på kysten.

Aina Valland sier hun håper selskaper som ønsker å bidra til verdiskaping i regionen ikke gir opp håpet om å utvikle torskeoppdrett i Trondheimsfjorden.

Vil du lese mer?