Manglende faktagrunnlag for havbruksmodell

Nærings- og fiskeridepartementet har i dag offentligjort rapporten som evaluerer faggrunnlaget for produksjonsregulering av havbruksnæringen.

Rapporten avdekker flere kunnskapshull i det faglige grunnlaget for lakselusindikatoren som skal benyttes i handlingsregelen for vekst i havbruk og det såkalte “trafikklyssystemet”.

– Det er prisverdig at forfatterne evner og tør å påpeke kunnskapshull. Dette er noe vi i en rekke andre sammenhenger har etterlyst. Vi er svært tilfreds med at rapporten nå er offentliggjort, og vi skal foreta en grundig gjennomgang av den, sier adm. direktør Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge.

NINA oppsummerer i dag rapporten på følgende måte på sine nettsider: «Forskergruppen konkluderer med at vi fortsatt mangler avgjørende kunnskap om sammenhengen mellom mengde lakselus i merdene og risiko for uakseptable nivå av lakselus på villfisk. Viktige kunnskapshull må tettes før miljøkonsekvensene kan modelleres sikkert nok til å fastslå om det er grønt, gult eller rødt lys for vekst for oppdrettslaksen.»

– Dette bekrefter at generalforsamlingen i Sjømat Norge hadde rett i at kunnskapsgrunnlaget er for dårlig når del gjelder effekt av lakselus. Inntil disse vesentlige manglene ved den foreslåtte forvaltningsmodellen er rettet, oppfordrer vi myndighetene til å etablere et enklere og fortsatt bærekraftig vekstregime, sier Ystmark.

Uavhengig av arbeidet med ny forvaltning  gjennomfører havbruksbedriftene et omfattende arbeid for å holde lusenivåene i anleggene nede og utvikle effektive ikke-medikamentelle metoder mot lus. Bare i 2015 er kostnadene med dette beregnet til fem milliarder kroner.

– Modellen for hvordan vi i fremtiden forvalte den viktige havbruksnæringen er nå i støpeskjeen. Derfor er det helt avgjørende at både myndighetene og kunnskapsmiljøene bidrar på beste måte slik at vi får en god og hensiktsmessig forvaltning som også er forutsigbar for næringsaktørene, sier Ystmark.

Vil du vite mer?

Vil du lese mer?