Laksen gir robuste arbeidsplasser

Lakseoppdrett er blitt noe så sjeldent som en lønnsom og subsidiefri distriktsnæring. I årets tre første måneder økte lakseeksporten med 18,7 prosent i forhold til samme periode i fjor. Vi snakker ikke om en millionvekst i inntekter, men milliardvekst. Dette er viktig, særlig for de tre nordligste fylkene som står for hele 30 prosent av landets lakseproduksjon. En relativt ung distriktsnæring opplever nå fulle ordrebøker, og for mange oppdrettere er det en utfordring å tilfredsstille matetterspørselen på grunn av for lite tilgang på slakteferdig fisk.

Vekst i nord
Derfor er det bra at mer av veksten skal skje i nord de neste årene. Vi har svært gode naturgitte forhold med klart, kaldt og friskt vann og mye tilgjengelig areal i kystsonen. Dette ser også regjeringen. Av i alt 65 nye konsesjoner, skal 30 tildeles i Nord-Norge, med 15 i Nordland, 8 i Troms og 7 i Finnmark. I tillegg tildeles 5 konsesjoner for økologisk produksjon.

Denne veksten vil styrke distriktene. For hver arbeidsplass på sjøen genereres det fem til seks arbeidsplasser i omkringliggende virksomhet. Det er økonomisk og sosial bærekraft i praksis: Oppdrett skaper verdier  og dermed grunnlag for bosetting og trivsel langs kysten. Retten til å ha et arbeid å leve av er like stor i distriktene i som i byene.

Kampen tilspisses
Samtidig ser vi at de nye konsesjonene fører til at ”kampen” om kystsonen tilspisses. Tema som arealtilgang, miljømessig bærekraft og prioritering mellom tradisjonell fiskerinæring og oppdrett aktualiseres. Vi merker oss at argumenter og påstander med negativ vinkel og kritikk mot oppdrettvirksomhet snart er daglig i mediene. Det må oppdretterne tåle. Så lenge argumentasjonen har sannhetsgehalt, er det legitimt at andre næringsinteresser og miljøindustrien setter spørsmål på dagsorden.  

Debatten om Skjerstadfjorden er et eksempel på at meningsytringene fort kommer ut av proporsjoner. Vi snakker om et stort fjordsystem med liten oppdrettsaktivitet i forhold til kapasiteten, samtidig som systematisk miljøovervåkning over flere år viser at fjorden er i svært god forfatning. De siste årene har næringen gjennomført 38 ulike miljøunderøkelser til en prisplapp på tre til fire millioner kroner over flere år, nettopp for å være trygg på dette. Det handler først og fremst hensynet til omkringliggende miljø, men også det faktum at det er oppdretteren selv som er den første som får svi dersom produksjonen påvirker miljøet: Dårlig fjordmiljø leder til dårligere produktivitet, svak fiskehelse og sviktende økonomi.

Det er neppe grunn til å frykte at oppdrett i Skjærstadfjorden og Salten på noe vis vil vokse ubegrenset. I dette området vil det neppe være miljøhensyn som setter begrensninger for veksten, men heller tilgangen på egnede arealer.

Krever arealer
Med økt matproduksjon kreves det også økte arealer. I dette bildet er næringen enig i at utviklingen må skje planmessig og bærekraftig, blant annet gjennom godt gjennomarbeidet planverk. Men det trenger ikke skje på en måte som blokkerer for videre utvikling av en viktig sektor i landsdelen.

Når debatten raser som verst, er det viktig at kritikere og andre ikke glemmer å se hva næringen gjør og har gjort. Norsk lakseoppdrett har vokst betydelig, men ikke ført til noen miljømessig katastrofe langs kysten, til tross for dommedagsprofetiene. Tvert imot er fjordsystemene robuste og tåler godt at lokaliteter med stor dybde og god vanngjennomstrømning tas i bruk til matproduksjon.

Se også på historien knyttet til fiskehelse. Siden 1990 har produksjonsvolumet av laks og ørret blitt firedoblet, mens antall utbrudd av alvorlige laksesykdommer er redusert med en tredel. Oppdretterne har tatt problemet på alvor og vist handlekraft. Det samme gjelder historien på rømming. Massiv innsats er satt inn for å bli bedre, og i dag er rømmingen redusert til et historisk minimum – selv om produksjonsvolumet er økt.

Norge har en rolle
En av næringens største utfordringer nå er situasjonen på lakselus. Også på dette feltet settes det inn store ressurser. Det er viktig å holde lusenivået lavt i anleggene, ført og fremst av hensyn til villaksens vandringer. Det gjennomføres koordinerte avlusninger i regionene, det arbeides med vaksineutvikling, skjerpede behandlingsrutiner, økt bruk av leppefisk og andre tiltak.
 
Her i Nordland er bedrifter som Nova Sea, Mainstream, Pundslett Laks, Marine Harvest,  Nordlaks og Edelfarm eksempler på seriøse aktører som er viktige for lokalsamfunnene. Og tør vi å se bak milliardene, dreier fiskeoppdrett seg om noe mer. FAO har konkludert med at veksten i verdens sjømatbehov fram mot 2030 må komme fra oppdrett. I bunn og grunn handler det om retten til god og sunn mat for en økende verdensbefolkning. Norges rolle som verdensledende på lakseoppdrett må også ses i dette bildet.

(Denne kronikken har stått på trykk i Avisa Nordland, juni 2009)

Vil du lese mer?