Kronikk: Sjømat 2025

Av Geir Andreassen, adm. direktør i FHL.
Denne kronikken sto på trykk i VG 25. juni 2012.
 

Over 6000 år gamle helleristninger viser at folk langs kysten til alle tider har drevet fiske og fangst. Havet som matkammer har lagt grunnlag for en nasjon som er blitt en stormakt på sjømat. I dag er det bare Kina som eksporterer mer sjømat, målt i verdi.

Fiskarbonden er erstattet med profesjonelle fiskere, industriarbeidere, havbrukere og eksportører som sørger for mattilførsel til over 150 land. Steder som Båtsfjord, Frøya, Måløy og Egersund er direkte koblet til resten av verden og gir liv til en distriktsnæring som både er lønnsom, subsidiefri og basert på fornybare ressurser.

Nådd toppen?
På verdensbasis er det mangel på sjømat, og mangelen vil øke. Verdens helseorganisasjon (WHO) advarer mot å ikke spise nok fisk, fordi mangel på sjømat går ut over folkehelsen. Helst bør man spise minst to fiskemåltider i uka. Økt tilførsel er derfor en del av løsningen på helse- og matutfordringene som verden står overfor.

I dag kommer under to prosent av verdens matproduksjon fra havet. I dette perspektivet har vi som fiskeri- og havbruksnasjon en rolle å spille. Med rike fiskebestander og en kystlinje som er skapt for havbruk, vet vi at potensialet er stort. Gjennom ansvarlig, langsiktig og bærekraftig forvaltning kan Norge øke tilførselen.

Fra næringens og distriktenes ståsted innebærer dette store muligheter for økt verdiskaping og sysselsetting. Fra et politisk ståsted handler dette også om et ansvar for å bidra mer på et område hvor nasjonen har de beste forutsetninger. Allerede får en rekke land dekket mye av sjømatimporten fra Norge. EU er helt avhengig av norsk fisk.

Havområdene rundt oss er dermed ikke bare vårt eget matkammer, men forsyner markeder i alle verdensdeler.

Verdens fremste
Regjeringen har en realistisk ambisjon at Norge skal bli "verdens fremste sjømatnasjon". Samtidig er utenriksminister Jonas Gahr Støre inne på et vesentlig poeng når han fremholder at det er ingen utenfor Norge som vil gratulere oss den dagen vi inntar posisjonen som "verdens fremste". I en tale til sjømat-Norge i vår understreket han at verdenssamfunnet snarere forventer at vi forvalter naturressursene til beste for alle. Maten på kloden er til for å deles.

Hvordan kommer vi dit
Spørsmålet er da hvordan vi skal levere varene. I bunnen for utviklingen må bærekraft være avgjørende. FN har gjennom menneskerettserklæringen understreket at bærekraften betinger at både miljøhensyn, sosiale forhold og økonomisk lønnsomhet er hensyntatt. Dette perspektivet er det viktig å forstå. Uten lønnsomhet er det umulig å skape sterke næringer.

Verdens fremste sjømatnasjon må derfor ha en sterk, lønnsom og nyskapende fiskeindustri. Verdikjeden må bli dyktigere på markedsretting, og bedriftene må – sammen med myndigheter og forskningsmiljøer – satse på utvikling av sjømatclustere på nasjonalt nivå. Samtidig forvalter politikerne et regelverk som med den rette tilpasning kan skape romsligere rammevilkår for hundrevis av bedrifter. Det vil i sin tur utløse både investeringsvilje, innovasjon og nye arbeidsplasser.

"Jordvern" til sjøs?
Det største vekstpotensialet ligger i havbrukssektoren. I dag benyttes bare fem promille av sjøarealet innenfor grunnlinjen til akvakultur. Likevel produseres det tre ganger mer laks og ørret enn samlet norsk kjøttproduksjon. Men sjø- og landareal til matproduksjon forvaltes etter helt ulike prinsipper. Mens landarealene til matproduksjon er vernet, er areal til sjømatproduksjon ikke gitt noen prioritet i forhold til annen næringsvirksomhet og fritidsinteresser. Dersom man virkelig mener at Norge kan og bør bidra til økt sjømattilførsel, må en også sette av arealer for matproduksjon i sjø.

Det følger et stort ansvar med det å produsere mat. Næringen plikter å gjøre dette på en bærekraftig måte og med et akseptabelt miljøavtrykk. Myndighetenes ansvar er å tilrettelegge for slik produksjon. Nasjonens bonus kommer i form av lønnsomme distriktsarbeidsplasser, verdiskaping og utvikling av velferdsstaten.

Slik kan en stolt fiskerinasjon også bli verdens fremste sjømatnasjon.
 

Vil du lese mer?