Høringssvar til kvalitetsnorm for villaks

I høringssvaret til Miljøverndepartementet framgår det at FHL mener Fiskeridirektoratet har mange gode poenger i sitt høringssvar. FHL er bl.a.  elt enig i at kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt og at villaksen må forvaltes mer i tråd med hvordan andre fiskearter forvaltes. Denne kunnskapen sitter fiskerimyndighetene på i større grad en miljømyndighetene.

 

Videre er FHL positiv til at det fastsettes kvalitetsnorm for villaks, og mener at denne kan bli et verktøy som kan gi et mål på hvor bra det står til med de enkelte laksebestandene. Før klassifisering og grenseverdier kan fastsettes, må imidlertid kunnskapsgrunnlaget være på plass. Dette er ikke tilfellet i dag, heter det i FHLs høringssvar.

 

Høsting er en viktig påvirkningsfaktor

FHL er sterkt kritisk til at høsting i hovedsak er satt opp som et "kvalitetsstempel" og i mindre grad som en påvirkningsfaktor i kvalitetsnormen. Det bør være et helt klart mål at villaksen skal kunne høstes på, men høsting av villaks er en av de viktigste påvirkningsfaktorene og da må høsting håndteres som det.

 

FHL mener at man før fastsetting av normen må etablere bevaringsgrenser og innhentes nyansert og oppdatert kunnskap for de ulike bestandene. I Norge forvaltes villaksen etter et gytebestandsmål som angir hva som anses som det maksimale villaksen kan produsere i elven. En har ikke noe mål på hva som minimum bør være av gytelaks i elvene for at bestanden skal kunne opprettholdes som bestand. Det mener FHL er en stor svakhet.

 

FHL peker også på at det legges opp til at effekt av allerede gjennomført vannkraftutbygging ikke skal inngå som en vesentlig vurdering av tilstanden til villaksen, og mener at da må andre påvirkningsfaktorer som har hatt effekt nullstilles også – eller så må også eksisterende effekter fra kraftproduksjon inkluderes i vurderingsgrunnlaget. FHL er for øvrig positiv til at samfunnsperspektivet for all aktivitet trekkes inn.

 

Hele dokumentet kan lastes ned nedenfor.