Haagensen talte til Stortinget

Gunnar Haagensen var klar i talen under Næringskomiteens høringen knyttet til Kvotemeldingen Folk, fisk og fellesskap.

Stortinget har nå til behandling en kvotemelding – ikke en industrimelding. Jeg skulle ønske at det også var en industrimelding. Flåten og landindustrien er uløselig knyttet til hverandre, og
fiskeripolitikken blir best når disse ses i sammenheng.

Som styreleder i Norges største sjømatorganisasjon kommer jeg til å bruke det meste av min tid på fiskeindustrien. For selv om statsråden har sagt at dette ikke er en industrimelding bruker regjeringen kvotemeldingen til å avlyse flere industrisaker. Dette ber Sjømat Norge Stortinget om å rette opp i. Jeg kommer nå til å trekke frem hovedsakene hvor vi ber Stortinget fatte tydelige vedtak.

Fisken tilhører fellesskapet og den skal føre til størst mulig verdiskapning i Norge. Dette er det bærende premisset både i havressursloven og i deltakerloven. I dag eksporteres for mye av fisken ubearbeidet. Det er også for mye fisk som tas direkte til utenlandsk havn. I deltakerloven er det et formål å legge til rette for at høstingen av havet fortsatt skal komme kystbefolkningen til gode. For at vi skal greie det, må flåte- og industripolitikken sees i sammenheng.

Sjømatindustriens målsetning er å øke den nasjonale verdiskapingen av fisken, bidra til nasjonal og internasjonal matforsyning, bygge lønnsom industri på land, og å skape flere trygge arbeidsplasser og gode lokalsamfunn. Måloppnåelsen i industrien spiller direkte inn i
oppfyllelsen av de overordnede fiskeripolitiske målene i Norge.

Et hovedgrep for samhandling vil være å normalisere maktbalansen i verdikjeden, og å stimulere til høsting av alle tildelte kvoter.

Dagens organisering av førstehåndsomsetningen med fiskerkontrollerte salgslag har åpenbare svakheter. Sjømat Norges primære standpunkt er at fiskesalgslagene må bli nøytrale markedsplasser som ivaretar hele verdikjeden. Det må reflekteres i Fiskesalgslagsloven.

En fullt ut normalisering av maktbalansen ligger ikke på Stortingets bord med denne kvotemeldingen. Men: Der ligger flere forslag som kan justere maktbalansen.

Regjeringen kvitterer nemlig ut flere faglige forslag fra det bredt sammensatte Bearbeidingsutvalget som kom i 2022. Regjeringen har i denne omgang begrenset oppfølgingen til å delvis behandle de anbefalingene som går på kvotesystemet og førstehåndsomsetningen.

Regjeringen anmoder fiskesalgslagene om å bredde ut kompetansen i sine styrer. Manglende hjemmel blir bruk som forklaring på at det ikke fremsettes krav om dette. Sjømat Norge mener at konkrete kompetansekrav til styrene bør lovfestes. Inntil det er på plass bør det være en klar forventning om at salgslagene blant annet inkluderer kjøperkompetanse i styrene. Det vil gi markedsplassen økt legitimitet, og samtidig gi salgslagene tilgang på viktig kompetanse. Sjømat Norge ber Stortinget anmode regjeringen om å uttrykke en slik forventning.

I kvotemeldingen avises anbefalingen om å innføre et årlig forventningsbrev til fiskesalgslagene. Regjeringen peker igjen på manglende instruksjonsmyndighet, og til ressursbruk ved brevskriving. De vil heller ha et fast møte. Salgslagene er gitt monopolmakt og er
i tillegg delegert forvaltnings- og kontrolloppgaver. Oppgaver som normalt utøves av statlige myndigheter. Sjømat Norge mener at det er selvsagt at departementet må få formell styringsrett, og at faste møter og årlige brev vil være viktige oppfølgingsverktøy i mellomtiden.

Regjeringen varsler at den vil arbeide for at mer råstoff kommer på auksjon og anmode salgslagene til å øke andelen fryst råstoff som skal på pliktig auksjon til over 50 prosent.

Jeg vil på vegne av Sjømat Norge bemerke at den overordnede målsetningen må være at norsk sjømat blir tilgjengelig for bearbeiding i Norge. Dette er også i tråd med forutsetningene i deltakerloven om at høstingen av de mariene ressursene skal komme kysten til gode.

Fiskeindustrien er avhengig av en forutsigbar og stabil råstofftilgang. Dette kan sikres gjennom auksjon -eller andre omsetningsformer. Sjømat Norge understreker at eventuelle endringer i krav til omsetningsform, eller annet, ikke må svekke det industrielle driftsgrunnlaget for den delen av næringen som allerede er underlagt aktivitetsplikt.

Sjømat Norge støtter økt bruk av frystauksjon i hvitfisklagene Norges Råfisklag, Surofi, og Vest-Norges Fiskesalslag. De samme hensynene gjør seg imidlertid ikke gjeldene i pelagisk sektor eller for fersk fisk. Vi ber derfor Stortinget støtte regjeringens målsetning, men at den avgrenses
til fryst hvitfisk.

Bearbeidingsutvalget anbefalte flere tiltak som kan balansere førstehåndshandelen. Blant annet endringer i reklamasjonsreglene og reglene for sikring av fordringer. Disse anbefalingene avviser regjeringen å gå videre med. Dette kan fremstå som små saker, men er viktig for å få en mer balansert og normal forretningspraksis. Vi i Sjømat Norge ber Stortinget be regjeringen om å følge de faglige rådene.

Nå vil jeg trekke frem et punkt i stortingsmeldingen som Sjømat Norge mener er viktig og riktig: Etterkontroll av fiskesalgslagsloven. Dette er ikke en del av anbefalingene fra bearbeidingsrapporten, men et viktig tiltak som Sjømat Norge støtter.

Sjømat Norge er enig i regjeringens uttalelser i kvotemeldingen om at det er avdekket flere problematiske momenter i førstehåndsomsetningen. Vi er også enige med regjeringen i at kjernen i utfordringene er den strukturelle ubalansen i fiskesalgslagsloven.

Sjømat Norge støtter derfor en etterkontroll, men understreker at det allerede i dag er dokumentert behov for omfattende endringer i loven og i praktiseringen av denne.

Vi mener at en slik gjennomgang også bør se på om samfunnet har tilstrekkelig kontroll over, og innsyn i, fiskesalgslagenes virke. Sjømat Norge ber derfor Stortinget be regjeringen om å inkludere dette i etterkontrollen.

Avslutningsvis vil jeg minne om at det blir ingen verdiskaping eller bearbeiding dersom det ikke fiskes på alle fiskeslag og kvoter. Bearbeidingsutvalget anbefaler å følge opp vedtakene fra
kvotemelding 1 om oppsplitting av kvotepakker og mulighet for kvoteutveksling. Dette er tiltak for å få alle typer fisk på land. Regjeringen avviser dette også, uten å ha andre gode svar. Sjømat Norge ber Stortinget anmode regjeringen om å innføre mulighet for oppsplitting av kvotepakker og kvoteutveksling.

Sjømat Norge mener at kvotemeldingen må bidra til stabilitet og forutsigbarhet i kvotefordelingen. Sjømat Norge støtter gjeninnføring av silde- og trålstigen. Sjømat Norge vil påpeke at det viktigste er å sikre industrien større og mer stabil tilgang til råvarer.

Sjømat Norge er positive til innføring av eierskapsbegrensing, men ber om at denne utformes i samarbeid med partene. Videre støtter Sjømat Norge at strukturgevinst tilbakeføres til gruppene etter modell X.

Takk for meg.

Vil du vite mer?

Vil du lese mer?