Regjeringserklæringen legger opp til å videreføre store deler av dagens politikk på fiskeri- og havbruksområdet. Samtidig graver ikke regjeringserklæringen seg ned i detaljer. Ystmark mener det er klokt at de tre partiene på denne måten ikke begrenser sitt eget handlingsrom framover.
– Det legges opp til videre vekst i havbruksnæringen basert på bærekraftsindikatorer. Vi er positiv til dette, og håper at regjeringen vil legge til rette for å etablere gode og treffsikre måleverktøy og vurderinger rundt hva som er mest sentralt på bærekraftsområdet. Sjømat Norge har selv prosesser for å se på den fremtidige forvaltningen av havbruksnæringen i et tidsperspektiv som strekker seg ti og 15 år framover og håper på god dialog om dette, sier Ystmark.
Han ser det som positivt at de tre partiene selv peker på at det er viktig med forenkling av byråkrati og forvaltning. Dette henger også sammen med den overordnede målsettingen om effektivisering av offentlig sektor.
Handelspolitikk
I regjeringserklæringen fremgår det at regjeringen i utenrikspolitiske saker skal prioritere nærområdene. Sjømat Norge mener dette er en rett strategi, og håper regjeringen med dette tar sikte på en snarlig normalisering også av forholdene med Russland – slik regjeringen i foregående periode lykkes med normalisering av forholdet til Kina.
– Tilgang til markedene er alfa og omega for sjømatnæringen som eksporterer om lag 95 prosent av all produksjon. Et land som Norge er helt avhengig av handel og samkvem med resten av verden, understreker Ystmark.
Sjømat Norge deler også regjeringserklæringens visjon om et grønt næringsliv. På dette området vil sjømatnæringen være av stor betydning for å lykkes. Ystmark mener det er positivt at det tas en pause i diskusjonen om petroleumsvirksomhet rundt Lofoten, Vesterålen og Senja. Dette er viktige fiskeriområder hvor sjømatnæringen bør ha klare fortrinn. Sjømat Norge støtter også økt innsats mot forsøpling av kyst- og havområdene.
CO2-avgiften
Når det gjelder standpunktet om flat CO2-avgift, ser Sjømat Norge at dette kan skape utfordringer dersom Norge håndhever et annet regime enn konkurrentnasjonene. Det handler for eksempel om at Norge risikerer lekkasje av viktig fiskeråstoff ut av landet dersom fiskeflåten får lavere avgift ved å levere fangstene i utenlandske havner enn ved å bunkre i Norge. De kompenserende tiltakene må derfor innrettes slik at man unngår dette.
– Her må myndighetene passe seg for å innføre ordninger som i praksis skaper konkurransevridning og som har som konsekvens at klimavennlig sjømat taper i konkurransen med mindre klimavennlig mat, sier Ystmark.
Sjømat Norge-sjefen håper i det store og hele at regjeringserklæringen skal danne et godt grunnlag for at norske sjømatbedrifter kan vokse, levere mer sjømat og skape arbeidsplasser langs hele kysten.
Vil du vite mer?
Vil du lese mer?
Slik svarer Sjømat Norge og Norges Fiskarlag om midlertidig driftsordning.
Norge og Russland ble torsdag enige om en ny fiskeriavtale.
Kritisk blikk, krever og mer åpenhet. Bli med og hør hvordan laksen har det.