God sykdomskontroll i oppdrett

(Denne artikkelen er oppdatert med nye faktaark siden den ble publisert. For nyeste versjon av faktaark, gå til denne siden.)

Sykdom er en del av naturen og rammer alle arter. Det gjelder også fisk, enten den lever i vill tilstand eller i oppdrettsanlegg. Med intensiv matproduksjon, som opprett av laks er, øker ofte antall sykdomsutbrudd.

– Mens landbruket har hatt hundrevis av år på å håndtere dyresykdommer, har havbruksnæringen eksistert i knapt 30 års tid. Med den betydelige veksten vi har hatt i fiskeoppdrett, sier det seg selv at oppdretterne får en tøffere lærekurve enn mange andre matprodusenter. Til tross for dette er sykdomssituasjonen under god kontroll, sier Stenwig, direktør helse og kvalitet i FHL.

FHL har utarbeidet en oversikt som viser utviklingen av de mest smittsomme og tapsbringende sykdommene næringen er blitt rammet av siden 1990. Hovedbildet viser at oppdretterne gjennom tett samarbeid med forskningsmiljøer og myndigheter har fått utviklet effektive vaksiner og satt inn smitteforebyggende tiltak som har gitt gode resultater.

– Det er med andre ord ingen automatikk i at en økning i produksjonen fører til en forverring i sykdomssituasjonen. Snarere tvert imot, sier Henrik Stenwig.

– Et eksempel er furunkulose som var et stort problem tidlig på 1990-tallet, men som vi i dag sjelden hører om. For tiden har vi ILA og PD som utfordrer oss, og kanskje i enda større grad sykdommene IPN og HSMB, sier Stenwig.

Sykdom må oppdages før man kan gjøre noe med den. Et slikt eksempel er nettopp virussykdommen HSMB som første gang ble påvist i 1999. Sykdommen utvikles over lang tid og gir alvorlig hjerte- og skjelettmuskelbetennelse hos fisken.

– Dette er en sykdom som ofte opptrer sammen med andre sykdommer og medfører en dødelighet på inntil 15 prosent. Årsakssammenhengene er ennå uklar og vi mangler mulighet til å påvise smittestoffet samt vaksine mot HSMB. Den illustrerer godt hvilke utfordringer næringen må løse fortløpende, sier Henrik Stenwig.

De omtalte sykdommene utgjør ingen helsefare for mennesker. Syk fisk anvendes ikke til konsum. Havbruksnæringen og forskerne bruker likevel store ressurser på å forbedre fiskehelsen og redusere tapene som utbrudd medfører. Ved siden av utvikling av vaksiner, er det innført en rekke forebyggende tiltak for å hindre smittespredning. Slike tiltak omfatter blant annet krav til avstand mellom lokaliteter, helsekontroller, daglig kontroll for dødfisk, brakklegging, helsesertifikater ved flytting av fisk, godkjenning av brønnbåter og andre hygienekrav ved transport av fisk.

Mer om utviklingen for laksesykdommer i perioden fra 1990 finner du i faktaarket (se nederst).

* * *

FHL dekker hele verdikjeden fra fjord til bord innen norsk fiskeri- og havbrukssektor. FHL er en landsdekkende næringspolitisk arbeidsgiverorganisasjon hvor medlemmene er alt fra små familiebedrifter til store multinasjonale selskap. FHL er tilsluttet Næringslivets hovedorganisasjon (NHO).

Vil du lese mer?