FrP: – Det vi advarte mot har slått til

De usikre rammebetingelsene som følge av lakseskatten gjør at Nordlaks-sjef Inge Berg mener selskapet er tvunget til å gamble når de igangsetter prosjekter som er lagt på is.

Anslagsvis 77 prosent av kontraktsverdiene for prosjekter som ble stanset grunnet grunnrenteskatten, er fortsatt fryst. Det anslår NHHS Consulting i sin rapport “Lakseskatten ett år etter”.

– Det gjør åpenbart inntrykk. Det er litt trist at det vi advarte mot har slått til, og ført til usikkerhet i den viktigste fastlandsindustrien i Norge, sier Sivert Bjørnstad (FrP).

Les også: Lakseskatten ett år etter: Investeringer for 30 milliarder kroner ligger fortsatt i skuffen

FrP-politikeren sto ansikt til ansikt med Nordlaks-sjef Inge Berg på Sjømat Norges frokostseminar på Grand Hotel i anledning rapportfremleggelsen.

Nordlaks-sjefen er uttalt negativ til skatteinnretningen som han mener favoriserer utenlandsk eierskap. Når selskapet nå likevel igangsetter prosjekter som har vært lagt på is, så gjør de det med viten om usikkerhet og ved at de “tar en sjanse”.

At de likevel velger å dra frem usikre prosjekter skyldes det Berg betegner som at det ikke er noe alternativ til å investere om man skal utvikle næringen videre.

Olve Grotle fra Høyre har hele tiden vært en aktiv motstander av innføring av grunnrenteskatt i havbruk.

Ressurssløsing med byråkratisk modell

– Skattenivået må ligge på et nivå som gjør at næringslivet lengre frem i tid kan investere slik at det totale skattebidraget øker. Det vi ser her i dag, viser at man har bommet. Man har sluttet å snakke om femdobling, og i stedet havnet i en defensiv debatt fordi vi har fått et skatteregime som har tatt vekk investeringskraften, påpeker Grotle.

Grotle poengterte at konsekvensen ved en feil innrettet skatt er at den totale skatteinngangen blir et lavere totalt skattebidrag fordi nødvendige investeringer holdes tilbake. I kjølvannet av innføringen av lakseskatten har selskapene sett seg nødt til å sette av store midler til revisorer og advokater for å håndtere usikkerheten prosessen har medført.

Arbeiderpartiets Nils Kristen Sandtrøen ville imidlertid gå med på premisset til Bjørnstad om stillstand i havbruksnæringen. Sandtrøen pekte på at skattenivået i havbruksnæringen må ses i en større sammenheng, der kostnadene forbundet ved å drifte norske velferdstilbudet har økt vesentlig.

– All makro viser at det vil være lønnsomt å drive fiskeoppdrett i Norge. Det er gode vilkår for eksportrettet virksomhet i Norge. Så er det en gang slik at det er risiko forbundet med enhver form for investering, sier Sandtrøen.

Benekter at skatten kommer til å stå

– Det handler ikke bare om skatt, det handler også om helsevesen, byråkrati og utdanning. Der er jeg enig med Sandtrøen, for vi er enig i at man skal betale mer skatt. Problemet er å innføre skatt over natten, som gjør at havbruksaktørene ikke klarer å orientere seg, sier Grotle.

Da skatten var vedtatt i Stortinget 31. mai 2023, var det med knappest mulig flertall for, der Pasientfokus med sin ene representant ga flertall. Sandtrøen var klar på at skatten var kommet for å bli.

– Jeg er uenig ned Sandtrøen at skatten kommer til å stå seg uavhengig av regjering. Vi kommer til å gå på valg å endre utforming, sier Grotle.

I debatten var Grotle særlig tydelig på at normprisrådet burde vært fjernet. Han utfordret også næringen på å enes om en modell.

– Det er veldig få sammenlignbare ting mellom petroleum og oppdrett av laks. 130 000 priser viser kompleksiteten, og hvor vanskelig det er å fastsette normpriser. Det burde vært nok til å droppe forslaget, poengterte Grotle.