– Fraværende næringsperspektiv i statsbudsjettet

 

I en tid med stor økonomisk usikkerhet er det klokt av regjeringen å legge fram et stramt budsjett for å sikre norsk konkurransekraft, og at det føres en politikk som sikrer sjømateksporten. FHL mener likevel det må være mulig å kombinere dette med en tydeligere satsning for å styrke utvikling og verdiskaping av fiskeri- og havbruksnæringen. 

 

– Sjømatnæringen verken ønsker eller trenger direkte støtte over statsbudsjettet. Men det paradoksale er at mens næringer som landbruket og olje og gass-sektoren stimuleres med alt fra tollvern til ekspansive vekstmuligheter, legger regjeringen opp til mer kontroll, økte gebyrer og avgiftsbelastning av fiskeri- og havbruksbedriftene. I tillegg innføres det økt importvern på landbrukssektoren som på sikt kan skade den eksportavhengige sjømatsektoren, sier Andreassen.

 

Svakt næringsfokus

Han mener det er vanskelig å se annet enn at dette er en politikk som ikke følger opp det som ellers sies i regjeringserklæringen og festtaler. Det vitner om svak forståelse og fokus på utvikling av vår største matproduserende sektor, mener Andreassen.

 

– Skal Norge nå målene om å ha verdens fremste sjømatnæring, så trenger vi også en sterk fiskeindustri. Lønnsomheten i norsk sjømatforedling må styrkes. Det er både behov for en sterk og målrettet forskningsinnsats, og ikke minst behov for å gjennomgå særlover og regler slik at vi legger til rette for økt bearbeiding. I statsbudsjettet savner vi en klar holdning til dette, sier han. 

 

Potensial for økt matproduksjon

Det aller meste av norsk fisk blir eksportert til markeder som år for år etterspør mer sjømat. Her hjemme sørger sjømatbedriftene for sysselsetting og store verdiskaping i distriktene. Norge råder over rike fiskeressurser og en moderne havbruksnæring, og er i så måte godt posisjonert for å utvikle seg som tilførselsland, noe som også vil gagne mange kystsamfunn og norsk økonomi.  

 

Dette til tross, gir statsbudsjettet svært få konkrete føringer for videre utvikling av norsk havbruksnæring. Alle vet at økt sjømatproduksjon vil først og fremst komme fra havbrukssektoren – og havbruksnæringen trenger, som all annen næringsvirksomhet, en viss forutsigbarhet og planleggingshorisont. 

 

– All vekst må være ansvarlig, og næringen har kommet langt for å bli bedre på en rekke områder. Dette arbeidet fortsetter, men det ville vært rimelig at næringen nå fikk en avklaring av spørsmålet om videre vekst og utvikling. Det gjør vi ikke, og det er skuffende for svært mange. Langs store deler av kysten representerer ikke lus noe problem for villaksen, og regjeringen kunne derfor lagt opp til en viss vekst i disse områdene slik at arbeidet med økt produksjon av sunn mat i Norge kunne intensiveres, sier Andreassen. 

 

Styrking av infrastruktur

FHL understreker at statsbudsjettet også inneholder positive tiltak som fortjener oppmerksomhet. Det gjelder særlig regjeringens bevilgninger til utbygging av fiskerihavner og farleder. Sammen med tilskudd til fiskerihavner, utgjør dette 523 millioner kroner. 

 

– God infrastruktur er svært viktig for sjømatsektorene som i sin natur ligger langt fra markedene men samtidig skal lande og distribuere store volumer til over 150 land, sier Geir Andreassen.